Australia dag 9 - Turist og demonstrant

Australia dag 9
Turist og demonstrant

Strålende sol og en fin dag for litt turisme!
Turen går til Port Douglas. Og for en fantastisk rute det er fra Cairns! Lignende strekke har jeg personlig kun opplevd 2 steder tidligere. Atlanterhavsveien mellom Averøy og Bud, og deler av den gamle ruta for orient ekspressen mellom Beirut i Libanon til Naharia i Israel.
Hver dag startes grytidlig med en nydelig utsikt mot tropisk hav og en god engelsk frokost. Min favoritt, som du kan lese mer om her. De hadde røykalaks her i dag og jeg fikk kombinert både engelsk og norsk frokost, laks med eggerøre, se her. For en aldeles nydelig start på dagen.

Veien går helt ute langs kysten,  og er akkurat passe svingete og kronglete for en mc entusiast. Utsikten hele veien er ubeskrivelig vakker. Klipper, lange sandstrender og hav så langt øyet rekker. Det hele omgitt av palmetrær og duvende grønne trær.
Jeg blir en stund i Port Douglas. På et utsiktspunkt der møter jeg ved et usannsynlig sammentreff mine 2 kinesiske venner. Vi ler litt over tilfeldighetene, og de får nå tatt med seg noen ekstra parbilde minner jeg tok av de, hjem. Vi ses kanskje i Port Bay sier de før de tar bussen videre. Jeg tror kanskje denne turen er en nesten like fin opplevelse med buss for de så veldig lykkelige ut sammen. Av en eller annen grunn blir jeg nå fryktelig rørt av de to. Kjenner litt saltsmak i munnen. Mye fukt fra havet her.
Vel fremme i Port Bay finner jeg en tur som går til de indre revene på bare 15 minutter. Ingen tid til å bli sjøsyk.  Jeg tenker øyeblikkelig da på at dette kan være den rette turen for min nye sjøsyke kinesiske bekjent.
Ellers dreide turen seg om å bare være på reise og nyte dagen. God mat, god drikke og ikke minst god tid.

Senere på dagen er jeg på vei til tablelands for å forske litt på pizzaen der og hente inspirasjon til matbloggen og nye nydelige oppskrifter. Men så kommer jeg på at det er søndag, og at det er hviledag og at det kanskje holder med en tur.
Nå skjer noe som innimellom skjer meg, jeg bare lar Gud ta over, og ber han vise vei. Får en sterk følelse av at han vil jeg skal bli i Cairns. Slik blir det. Jeg snur. Vel tilbake i sentrum får jeg lyst på is og kaffe ved sjøen. I parken ved havna ser jeg at en demonstrasjon for Great Barrier Reef er på gang. Jeg blir nysgjerrig, glemmer kaffen og blir litt dratt dit. Teamet opptar meg. Jeg dro hit for å få opplevd great barrier reef før det forsvinner. De har som agenda å kjempe mot korall rev blekning på grunn av global oppvarming, og ønsker å stoppe utbygging av en stor lokal kullmine. Bare 400 hadde møtt opp, enda hele byen lever av turisme til revet.

På vei tilbake gjennom sentrum ser jeg fattige arboriginaler som sitter i fillete klær. De tapte og vi vant, tenker jeg. Og hva hjelper det å vinne om vi ødelegger verden? Alt i byen syntes uviktig og jeg så for meg at alt vi hadde bygd bare egentlig burde forsvinne. Nei, sier en stemme inni meg. Det står bare på vilje og våre egne valg og vår offervilje. Vår kjærlighet til jorda og miljøet. Men det brenner. Selv har jeg kjøpt elbil. Resten er opp til våre ledere. På en t-skjorte kan jeg lese:innocent bystander. Matlysten er helt vekk.
Klipp fra dagen her.