Australia dag 15 - The spirit world

Australia dag 15 - The spirit world

I dag handlet alt om spirituelle ting. Er du ikke helt med på slikt, så kan du slutte å lese, finne frem avisa, ta deg en røyk og en kopp kaffe isteden.

Ok, for dere som fortsatt leser, forutsetter jeg at dere kanskje er litt spirituelle, og her er en del av det som har skjedd i det siste, og det hele er merkverdig.
Bakteppet for alt dette er at hele verden faktisk holder på å gå i dass. Alle vet det, mange snakker om det, men veldig få vet hva de skal gjøre. Vel, dette er hva åndeverdenen har kommet med til meg så langt. En aboriginal satte seg ned sammen med meg og jeg fikk ved hjelp av han en slags oversikt over en del ting som har skjedd meg i det siste.

For å få til dette fikk jeg ta del i hemmeligheter som uinnvidde normalt ikke får. Han bare åpnet seg fullstendig da jeg fortalte om Great barrier reef, og grunnen til at jeg var her. Og at jeg ser på nye litt revolusjonerende måter å få bukt med global oppvarming. Jeg har troa på å produsere solenergi i Australia, og få det over til Asia på kort tid via superledere. 
Det står nå så ille til at vi må få til dette snart. Men at det spirituelle må komme først, og så kan det fysiske og konkrete, resultatet av tanken, komme etterpå. Intet nytt under solen, slik er det jo for oss mennesker. Vi får en ide, en tanke, og setter den ut i verden etterpå.
Jeg tror absolutt det er et tegn i tiden på at vi må forenes med det spirituelle igjen for at det skal gå bra med alt liv på jorda, inkludert oss. Men for å komme dit må vi begynne med åpenhet, tror jeg. Full åpenhet. Gud kan ikke lengre skjule seg bak en som er helligere enn umulig - jesus. Vi må få møte han slik vi er, og han må få møte oss slik han egentlig er. Full åpenhet. Slik han har skapt verden er vår pekepinn til å finne Gud slik han er, tror jeg. Akkurat nå peker nåla i alle retninger, men vi kan finne Nord, og det er for meg kjærlighet. De andre veiene som tilbys er en stor suppe av selvmotsigelser og alle vet det. Bibelen er full av det, og de fleste religioner med. Så hvordan skal vi da kunne finne veien?

Jeg tror svaret er å finne i oss selv. Vi må ta frem vår indre kobling, stemme eller røtter til det spirituelle igjen. Jeg har møtt en aboriginal her som er veldig spirituell, og han har funnet ut at nesten alle religioner er koblet til hans, og de snakker omtrent alle om det samme. Mennesket, og menneskets forhold til Gud. Han holder en lengre utredning om deres skapelses beretning.

Neste dag er jeg tilbake i butikken igjen.

Der står han i samtale med en uteligger som er alkoholiker og han har også tatovert en tiger på den venstre armen og en slange på sin høyre. I farger. Da jeg gjorde det, fulgte jeg en indre stemme. Han sier han gjorde det ut av tradisjon. Han er alkoholiker og har farge i sine tatoveringer. Jeg er her for å reprodusere, sier han med overbevisning. Jeg finner frem korset mitt, og sier han kan bare stole på Gud. Og at jeg tror han tar feil, for alkoholisme går i arv. Han går.

For arboriginlene er det 3 tall man er koblet til, 101,100 og 110. Hvilket føler du mest dragning til, sier han. Skal man først velge et tall, så er det ikke 100, det tallet jeg valgte.

101 - man er koblet til Gud i dette livet og får komme tilbake til han igjen med god samvittighet.

100 - Man er ikke koblet til gud, og går tilbake til jorden

110 - Man kan kobles til Gud, men må gjøre denne koblingen selv.

Før vi visste hva tallene betød, valgte uteliggeren 110. Jeg valgte 100. Aboriginalen valgte 101.

Han sier jeg ikke er koblet til Gud. Jeg sier jeg er koblingen mellom 101 og 110. Og at hvis 110 kobler seg til Gud, så er det en ubrytelig sirkel.Vi snakker om tallet 13. Alene er tallet i ubalanse, sier jeg. 13.13 og du får balanse. I vår bibel er det at størst av alt er kjærlighet. Den må vi ta fram nå for å berge dagen. Og Jesus er kjærlighet. Så da er nok det absolutt rette veien å gå. Altruisme.
Han snakker om sirkler. Og om land og slanger. Jeg detter litt av.

På restauranten 300 traff jeg jøder. Jeg tenker på filmen 300. Nær uslåelige krigere mot en enorm overmakt. Gud tok meg dit.

Det fant jeg hvile, der så jeg King Arthur, From nothing comes a king. Mitt tall er 100. En mann var Guds utvalgte til å trekke sverdet ut av steinen. Excabilur. Han var valgt på grunn av sine utallige prøvelser. Jeg tenker videre på koblingen til Gud. Jødene var ikke koblet, de drepte jesus. Så måtte de gjennom ufattelig lidelse. Nå er de koblet til Gud og nær uslåelige. Direkte koblet, vel og merke. Jesus er ikke så sentral for jødene. 
Jeg ser ned på stikkordene mine.

Not connected / killed jesus
Turtle hard shell / strong
From nothing comes a king
Snake wraps around earth
Circural economy 
Snake - Tiger haste 
Join forces

Mc danger
Disability vs freedom

Grandchild 
Danger
Drowning

Hos arboriginlene er familie det viktigste, forklarer han. De har en skapelsesberetning og en tro som minner svært mye om den abrahamittiske.  Slange, svik, synd, godt, ondt, Gud, hans sønn, ja det meste er på plass og gjenkjennelig.

De bruker et fargesystem som er helt sentralt for å sette alt i perspektiv. Jeg ser videre på noen stikkord jeg har skrevet ned.

Love:
Turtle - love
Deception
Wait
Red - family.
War with love
Jeg forklarer at jeg så skilpadde og hai samtidig i går, men at jeg måtte bryte regelen for å komme dit. Og at skilpadde på en måte har dukket opp i flere sammenhenger i det siste, uten at jeg kan forklare hvorfor, men det føles ganske sentralt sier jeg. Det har å gjøre med mennesker som har harde skall. Så harde at de ikke våger å være seg selv, og heller ikke tillater andre å være det, sier jeg. Men det er en dualitet I det, for noen av reglene er til for det gode. Det er en litt forvirrende miks, men det har med grenser å gjøre. 
Han ser litt forrundret på meg og sier at hans navn faktisk kommer av ordet skilpadde.
Okay, jeg vart forelsket i ei som var for ung, sier jeg. Hvor gammel? 25. Og jeg er nesten 50.  Nei, det ikke galt sier han. Det er ikke problemet sier han, plutselig alvorlig.

Jeg forklarer at noen mennesker der jeg bor synes sånt er skikkelig ille. 
Men han overhører meg og sier det er ikke problemet. Slikt er helt normalt, begge veier forsikrer han. Han drar frem et fargekart. 
Jeg sier at jeg ser farger når jeg tenker på forskjellige tema. 
Når jeg tenker på henne ser jeg for meg en rosa farge sier jeg -  No, sier han. This is your color for her. Not her color for you! Jeg måtte stanse opp litt. Han har rett. Aldri tenkt slik på det. For aboriginalene er dette fargen for pasjon. Det er en klassisk maskulin og vertikal måte å tenke på. En rett og direkte linje mot dit vi vil, mot målet.

For kvinner er det annerledes, forklarer han. Han kommer med en lengre utredning om hvorfor det er slik. De tenker horisontalt. Hennes farge for kjærlighet til deg er lilla. Oppdragelse. If you follow the rules she will reward you, but do her wrong and she will punish you hard.

Jeg må le litt. Hørtes litt kjent ut, igrunn det ja. Det kommer inn kunder. Han blir opptatt med de, mens jeg ser videre på fargekartet. 
Jeg stikker over til nabobutikken og bestiller rafting til i morgen. Det går visst ganske hardt for seg, forklarer guiden.
Tilbake i butikken, blir jeg sittende med fargekartet. 

En kyllingwrap fra Burger king gir ny energi. Utenfor demonstrerer vegetarianere mot kjeden. Jeg tar en ny bit og tenker at jeg kanskje egentlig burde ha bestilt vegetarmat til lunsjen i morgen. Vel, litt sent nå. 
Blå - det er min ekte farge, for aboriginalene, vann. Du vil møte vansker men det har mye positivt ved seg også.

Jeg går igjennom resten:
Green - way of life - jeg stemmer grønt.
Gray - confusion - jeg begynner å bli gammel og noen unge damer liker meg og jeg de. Det forvirrer både meg og de litt. Og andre. Hard to learn the way of life står det. Okay, jo, haha, helt rett. Fargen man får når man blander sort og hvitt. Grått. En mellomting. Midt i livet?
Jeg ser videre på kartet. Orange betyr for meg liv, leve i tråd med seg selv og gjøre ting som gir livet mening. Fargen har fulgt meg i det siste. Alt randonee utstyret er orange. Tigeren er orange. Fargen på bannerene for revet er orange. Jeg husker det han sa tidligere. Og jeg kan lese på fargekartet. For us it means to live in after the lore. It trumps money. I Norge er vi rike på penger, men fattige på det spirituelle. Kjenner jeg blir litt optimistisk. Kan dette være hemmeligheten, selve svaret for å få nordmenn spirituelle?  Jeg er av den oppfatning at de færreste i dag er villig til å gå veien til Gud via Jesus. Jeg tenker at for min egen del og for de fleste av oss er det helt uaktuelt. Han eide ingenting, og gjorde en hel del under. Men han hadde ikke noe effektiv forsvar mot prestene da de bestemte seg for å ta livet av han. Alle i dag forstår at uten skikkelig forsvar er man ferdig på kort tid. Skaperverket fungerer slik. Så om man skulle tolke det slik at det å følge jesus, betyr at man ikke kan forsvare seg, så kanskje man da i grunn lever utenfor Guds vilje, utenfor the Lore. Og folk i dag forstår dette, selve naturen fungerer jo ikke slik. Igjen tenker jeg at vi må finne en vei midt imellom, den ekte, sanne veien. En balansert vei til Gud. En vei som leder oss ut av uføret verden er kommet i. Fra mørke til lys. From nothing comes a king. Kan det være slik at Gud har valgt ut jesus til å vise veien? Rett frem og rett til han? Interessant, tenker jeg. Med tanke på skjebnene til gutta i bibelen, håper jeg og mange med meg på en litt mer normal og avslappa vei, tenker jeg. Men så enkelt er det nok ikke, veien er smal.

Brown - the color for grounded, mother earth. Dette er fargen man får når man blander hvitt med svart, sier han forklarende og peker på grått.
Jeg er allerede på svært. Døden.Black - All people

For meg er svart ingenting. Døden.

For arboriginlene er det fargen for alle mennesker. I deres tradisjon stammer alle mennesker fra 12 stammer. All people.

Jeg tenker - vi er på full fart inn i et mørke som betyr døden for alle mennesker?
From darkness comes light ( white ). Jeg tenker på Einsteins ord,
Darkness is just absence of light.

Vi er lyset. Mennesket må bringe lyset til verden. I bibelen er Jesus verdens lys.

Jeg tror den veien er for hard, veien er faktisk allerede i oss. 
Vi trenger jesus for å finne lyset. Vi trenger Gud. Må nok noen offer til.
White er lys. For arboriginlene er dette fargen for at du må følge Guds vei.

Jeg tenker videre. Det stemmer med bibeen,  og er i tråd med Einsteins tanker om lys og mørke.
Orange betyr at man må leve i samsvar med Guds vei. Live with logic of the lore.
White you must follow the lore

Jeg hopper bukk over jesus og går direkte på Gud.

Sin vs balance
Tiger - kills / hunts = not a sin
Color - no color (white) - no sin
Hunting - no sin
Tatoo - no sin
Food - no sin

Jeg ser videre på stikkordene jeg noterte i hast:
Future of water/the seas
Det brenner 
Hurry/haste
Japan new tech?
Beatch south of Brisbane - sand with superconductor
Eletricity 

Multiple sources for eletricity:
Africa sun / Victoria falls?
Australia sun / this beach with sand filled with this thing that leads eletricity
India/pakistan: water.

Jeg tenker på den dagen jeg lot Gud ta over. Han ledet meg til to steder. Først tilbake til Cairns sentrum, der temaet var global oppvarming, og menneskets utslettelse av Guds skaperverk i havet, livet i de mange korallrevene. Så ledet han meg til stedet 300 der filmen From nothing comes a king gikk, og der traff jeg jøder. God has chosen me - sword in the Stone. Det er slik Gud kommuniserer med oss, tenker jeg. Og en av oss, en han har valgt ut kan trekke sverdet ut av steinen og skal lede alle andre. Det kan bare ha vært Jesus.
Men kanskje det gjelder både meg og deg, tenker jeg og humrer for meg selv. Så lenge man følger Jesus, så kan man vel lede andre og være lys i verden, selv om andre ikke er det. Uansett kan vel alle være enige i at Jesus er en usedvanlig snilt og bra forbilde for oss, selv om vi i visse situasjoner ikke kan følge boka med ønsket effekt. Hadde du fortalt sannheten til en nazist - at du var jøde - vile han øyeblikkelig ha drept deg. Hadde du vært tysker og fulgt din leder Hitler lydig - som bibelen ivrig forfekter man skal - så hadde du i praksis blitt en sinnsyk morder. Som system fungerer de ti bud bra - men bare hvis alle følger den. Er sjefen din en djevel eller han som spør etter sannhet en morder som søker å drepe deg, så bør man hverken følge den personens ledelse eller føle noen obligasjon for å snakke sant. Det er min personlige mening, og noe jeg håper Gud kan se på med forståelse. Ting eller situasjoner er ikke alltid ideelle, faktisk så vanvittig at ikke engang Guds fulle rustning duger som effektivt forsvar mot det onde. Så hva gjør man da? 

Nok om det spirituelle, jeg runder av med en tur på Gilligans. Det er det fullt kjør og litt av en fest på gang. Alt handler om balanse tenker jeg.