Loss of habitant
Foo dog studio tattoo, 31 shields street Cairns
Startet grytidlig for å utnytte dagen mest mulig, og kanskje ta turen til Tablelands igjen. Den svingete og varierte veien opp fra Cairns var usannsynlig underholdende å kjøre, og som skapt for Ducatien. Dessuten er det etter sigende en knallgod Italiensk pizza og pasta restaurant der oppe som også skulle ha vært prøvd ut. Jeg er vill etter Italiensk mat. Med denne planen klar, drar jeg inn til sentrum for å lappe sekken først. Sølvtapen til Kjetil begunner å se litt chabby ut, og backpackere er faktisk litt uglesett her av deler av næringslivet. Samtidig legger de igjen mye penger i alle de guidede turene og restaurantene her. Jeg blir jeg anbefalt å sjekke ut om det største supermarkedet i byen har "patches". Sentrum av Cairns yrer nå av liv. Det er lokale og backpackere som alle ser ut til å være opptatt med å handle mat og utstyr. På supermarkedet hadde de ikke lapper, men jeg kjøpte litt frukt, og ser til min store forbauselse at ingen av kassene er betjent. En app lar deg planlegge handleturen ved å velge varer og få angitt hvor de er i buttiken, eller lar deg scanne og betale. De har et system her som heter swipe, og da kan du betale mindre beløp øyeblikkelig, bare ved å holde kortet over betalingsterminalen.
Så det er altså den sølvfargede firkanten på betalingskortet til: Swipe hurtigbetaling.
Jeg blir henvist videre mot sentrum, men ser en tatoveringssjappe på veien til kjøpesenteret. Stopper innom, og tenker for meg selv at kanskje en liten tatovering hadde vært et fint minne herifra. Men hva? Jeg ser på de veggene der inne etter inspirasjon, og blant alle bildene som henger der ser jeg en tiger som stirrer tilbake. Noe av det som gjorde aller mest inntrykk i Australia Zoo var tigrene der. Mens jeg var der satt faktisk to menn inne i det tilordnende området, helt ubeskyttet sammen med en av de. Et dyr hvis kraft, mystikk og utstråling alltid har opptatt og facinert meg og mange med meg. Dessuten liker jeg katter. Tatovøren lar meg få velge ut et motiv, og vi setter igang. Men først måtte jeg ta ut penger. ATM sentralen rundt hjørnet fantes ikke mere der, kun skiltet sto igjen. Men rett over gata, dypt inne i en pub ved toalettene(!) var det en betalingssentral. Pengene må tas ut i flere omganger, og sikten inn dit er god fra noen av bordene. Jeg får beløpet i bare små sedler og stapper sekken full av 20'this. En halvfull overvektig mann gir meg et svært sultent blikk på vei ut derifra, og jeg får spontant frysninger på ryggen av ubehag. Slik har sikkert kjendiser og Tigre i zoo det hele tia, tenker jeg ganske oppgitt for meg selv. Vel tilbake setter vi igang. Noen timer går fort, han har en tatovering med motiv fra Maja indianerene i Peru, og vi sveiper ivrig innom temaet, og at en jeg kjenner er der nå. Vi snakker litt om sjele reiser og kontakt med forfedre, mens Red Hot Chilli pepper, Linkin park, Fred Durst og andre artister med storhetstid fra 90 og 2000 tallet strømmer ut i bakgrunnen av lokalet. Det bugner av motiv der som jeg blar litt igjennom, og ved slutten velger jeg ut en slange tatovering og sier på halvt alvor at jeg skulle hatt den til å dekke min høyre arm som nå ser litt naken ut siden den andre har fått striper? Han sier litt overrasket at det er akkurat de to motivene han også har tatovert seg med, en tiger på den ene siden, og slangemotiv på den andre. Tatoveringssjappe og kunde var kanskje litt samstemt med andre ord.
Da han er ferdig, har siste rest av dagslyset gått, og skumringen meldt sin ankomst. Jeg kjører litt gjennom sentrum, og nyter sommervarmen og miljøet da jeg ankommer en butikk som selger Arboriginal ting. Didgeridoo står på listen over souvinirer jeg kan tenke meg å ta med hjem herifra. I butikken ser jeg et helt unikt og nydelig håndlaget instrument jeg føler en merkelig sterk dragning til umiddelbart. Det har motiv av en havskilpadde, og jeg velger meg denne. Forhandleren ser litt overrasket og glad ut, og kan fortelle at det er et av de beste instrumentene i butikken. Det er laget av en relativt kjent "musiker" i Australia, blant annet var han med på å lage musikken til X men filmene. Han drar frem et litt falmet bilde av Hugh Jackman og en Arboriginal med skjeggstubb som lagde instrumentet. Pakkes i bobleplast og kan bli med som spesialbagasje. 1/6 av prisen kan man få tilbake ved utreise siden jeg skal føre det ut av landet.
Jeg får en innføring i bruk av det, og lyden er dyp og facinerende, ja nesten litt hypnotisk og suggererende. Han demonstrerer og jeg blir klar over instrumentets fulle dybde, spekter og kapasitet. Godt kjøp, tenker jeg for meg selv. Vi snakker litt om vibber, og jeg sier at jeg innimellom får bilder inni meg når jeg ser ting jeg får litt tilknytning til. Tenkte på hjemløshet da jeg så dette instrumentet. Han ser litt interessert på meg. Ja, Arboriginalene er på en måte blitt fratatt landet sitt. På sykkelen på vei hjem faller jeg i tanker om at det jeg gjorde i dag på en måte har en rød tråd, for den en største trusselen for utryddelse av tigrene i moderne tid er nettopp tap av habitant.
Senere på kvelden gjør jeg meg litt kjent med utelivet her, men alle stedene er enten befolket av det som for meg fortoner seg som et litt ungt og litt lite tildekt klientell, eller steder med øl, øl og mere øl, der mange er 60+ og gikk ut på dato i 2000. Ikke mange som meg igjen ute på livet nå med andre ord. Kanskje er jeg utrydningstruet, tenker jeg for meg selv og humrer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar