Australia dag 12 - Just dial 0

Australia dag 12
Just dial zero

Ikke spør - les.

De som ikke er så begeistret for booking drama eller anser seg selv som uinteressert i faget, kan stoppe lesingen og ta en kopp kaffe i stedet. Dagen spant seg ut slik.
I dag var plana å dra til Townsville.
Jeg hadde billett og alt klappet og klart, men til min overraskelse godt tok de kun 15 kg bagasje. Min koffert er 27kg eksakt - hvorav 18 kg er suvenirer til ca 1200 dollar. I tillegg et kolli spesialbagasje, en Didgeridoo på ca 1.40 cm av beste kvalitet.
Jeg bestemmer meg for at jeg må få absolutt klarhet i dette med ekstra bagasje, samt kostnader før avreise. Det skulle vise seg å ikke være helt enkelt. Jeg prøver først websiden til bookingselskapet MyDreams fra hotellet, og finner fort ut at man må ringe et service telefonnr for å få bestilt ekstra bagasje.
Men etter utallige valg kommer jeg ikke frem. Telefonen ringer, og etter å ha ventet i 20 minutter på norsk mobil fra Australia, uten svar, legger jeg på. Jeg fyller 40 dollar på Skype kontoen, men etter det 3 innvalgte fungerer ikke lengre innlasting fra det numeriske tastaturet. Jeg må finne på noe annet.
Plana blir så å dra inn til sentrum og spise lunsj og samtidig få bistand av et booking byrå der. Etter en nydelig og fantastisk god japansk Ramen nudel suppe med ribbe, egg og vårløk samt ekstra grønnsaker til, går jeg til nærmeste booking byrå. De kunne ikke bistå, fordi jeg ikke booket via de. Men dra til booking sentralen i sentrum. Jeg drar dit, og de ber meg bruke en telefonkiosk. Den tar ikke kredittkort, og jeg er like langt. Jeg drar til hotellet, og ringer nok en gang med mobil. Bli igjen satt på vent. Nå er det ettermiddag og klart for trening. Jeg er nå passe oppgitt over hvor vanskelig dette var, tar på meg den nyerhvervede grønne trøya til det populære australske fotballlaget Wallabies sponset av Quantas og stikker ut i skumringen. Mens jeg jogger tar en idé form. Hvorfor ikke like godt løpe hele veien ut til flyplassen for å prøve å få klarhet i dette? Like lett som å bruke det bookingsystemet de har her? Det viste seg å ta ca 30 min en vei. I gate 2 spør jeg etter skranken til det Australske flyselskapet regional express. Jeg entrer flyplassen som en slags blek, nytatovert og noe lubben norsk versjon av deres brune og svært muskuløse landslagshelter. Svetten siler jevnt i varmen, mens jeg forklarer situasjonen,  og ber om en avklaring på dette med ekstra bagasje. Ingen fra deres flyselskap her nå, men det er en folder med kontaktinfo borte ved mottaket deres, sier en vakt. Jeg jogger til skranken, og finner en tape og surrer noe demonstrativt og surmulende folderen fast til håndleddet, da jeg kun er iført joggesko, en dynafit sjorts og singlet.

Ved Quantas Airways skranken står de noe forundret og bivåner det noe uvante synet. Den observante leser vil ha fått med seg at nettopp quantas er hovedsponsor til det australske topp fottball laget som pryder singleten min. Jeg forklarer at jeg uten hell har brukt hele dagen på å få tak i ansvarlige og få et klart svar på dette med ekstra bagasje i bookingselskapet for akkurat dette flyselskapet. Og at denne joggetur fra hotellet var adskillig lettere og 10 ganger mindre kostbart og frustrerende enn å vente forgjeves i en uendelig lang telefonkø.
De tilbyr meg en dobbelt så dyr billett med ett kolli bagasje, med Quantas, fortsatt ute av stand til å svare på dette med ekstra bagasje, ikke en gang for sitt eget selskap.
Jeg jogger frustrert tilbake med uforettet sak og lurer litt på hvorfor de gjør det såpass vansklig for turister å handle litt med seg hjem fra Cairns. Kan det ha noe med penger å gjøre, kanskje?
Vel tilbake, går jeg til resepsjonen og spør resepsjonisten fra dag 1 om det går an å bruke telefonen på rommet for å få lokal takst? Just dial zero, sier mannen, og smiler bredt. Jeg bryter ut i latter i heisen på vei opp til hotellrommet. Så lett. Alt jeg trengte var rett i nærheten hele tiden, likevel. Kanskje det ofte er slik? Men det var det så klart ikke. Flyselskapets telefontjeneste er en betalt tjeneste, og man kan derfor ikke bruke telefonen på rommet. Hva nå? Jeg går til resepsjonen og spør om jeg kan få ringe direkte derifra siden det ikke går an fra rommet. Jo, det kunne jeg. På nett!
Etter lang ventetid kommer jeg endelig igjennom, og får beskjed om at de likevel ikke kan booke ekstra bagasje for meg. Jeg kan bare få ordnet det ved innsjekking, Husk å møt opp en time før. Men får jeg med meg alt, spør jeg. Får ikke noe klart svar.
Med så mye usikkerhet rundt ekstra bagasje, pris og sikkerhet for at alt kunne være med, finner jeg ut at jeg må ha mer tid og avbestiller like godt hele flyreisen. Jeg lurer på å booke en uke ekstra her i solrike og blide Carns.
Her er det iallefall mange morsomme, åpne mennesker og mye å finne på.
Litt senere sitter jeg og nyter en nydelig pizza langs havna, og spør om backpacker hotell er trygt iforhold til eiendeler? Vel, du kan godt få bo sammen med meg, jeg har leilighet rett oppi gata her, smiler servitøren lurt. Har du rom i natt da? Jeg ler og takker nølende nei, og himler oppgitt med øynene etter at hun gikk. Mest over meg selv. Jeg bestiller umiddelbart is og espresso til dessert. Litt senere på kvelden finner jeg et mer passende rom på hotell Rydges Espalade resort hotell ved havna via app'en til booking.com. Hotellet har samme standard som Holiday Inn og er nærmere sentrum. Det er også faktisk mulig å avbestille noe selv med ett par klikk i app'en til dette bookingselskapet. Av en eller annen grunn føltes det likevel som en liten nedtur. Kan ikke annet enn å le litt av denne dagen, selv om mye av den gikk til fly og bagasjeavklarings drama. Nå skal jeg ut på byen. Løsningen vart tilslutt å sende den ekstra bagasjen med vanlig post fra Cairns, rett før avreise. Jeg valgte ekspress pakke som kom frem på døra 7 dager etter at jeg sendte den.