Australia dag 13 - A day in the sun

I dag våknet jeg grytidlig til en aldeles nydelig soloppgang fra balkongen på rommet mitt på Holiday Inn. Nesten så jeg angret på at jeg byttet over til et annet hotell av samme standard og til en litt lavere pris litt nærmere sentrum. Og jeg blir i Cairns. Hvorfor? Jo fordi det sørover stort sett bare er lite å se annet enn kjøligere, grå skyer og litt regn. Så da vart valget litt enkelt. Samtidig fikk jeg et svært godt tilbud på å forlenge mc leie og slo til. En uke til i det som forhåpentligvis blir sol og gode dager med mc. Sport i å skjemme seg delv bort dette. Som norsk kjennes det litt vel mye og samvittigheten gnager litt. Midt i sentrum er det en offentlig park med en liten sandstrand og offentlig bad. Eller mange nydelige strender her.
Liten videosnutt fra disse dagene her.
I dag er plana å slappe helt av, men i morgen tidlig går turen nok en gang ut med silwerswift og denne gangen til de helt ytterste revene Agincourt ribbon reefs. En heldagstur med tre dykk i rev hvor hvit haien, the great white, svømmer rett utenfor dykkestedet. Som om ikke hvit tipphale revhai er nok. Det er meldt sol og varmt.
Dette er det jeg kom for, de store revene.

Australia dag 12 - Just dial 0

Australia dag 12
Just dial zero

Ikke spør - les.

De som ikke er så begeistret for booking drama eller anser seg selv som uinteressert i faget, kan stoppe lesingen og ta en kopp kaffe i stedet. Dagen spant seg ut slik.
I dag var plana å dra til Townsville.
Jeg hadde billett og alt klappet og klart, men til min overraskelse godt tok de kun 15 kg bagasje. Min koffert er 27kg eksakt - hvorav 18 kg er suvenirer til ca 1200 dollar. I tillegg et kolli spesialbagasje, en Didgeridoo på ca 1.40 cm av beste kvalitet.
Jeg bestemmer meg for at jeg må få absolutt klarhet i dette med ekstra bagasje, samt kostnader før avreise. Det skulle vise seg å ikke være helt enkelt. Jeg prøver først websiden til bookingselskapet MyDreams fra hotellet, og finner fort ut at man må ringe et service telefonnr for å få bestilt ekstra bagasje.
Men etter utallige valg kommer jeg ikke frem. Telefonen ringer, og etter å ha ventet i 20 minutter på norsk mobil fra Australia, uten svar, legger jeg på. Jeg fyller 40 dollar på Skype kontoen, men etter det 3 innvalgte fungerer ikke lengre innlasting fra det numeriske tastaturet. Jeg må finne på noe annet.
Plana blir så å dra inn til sentrum og spise lunsj og samtidig få bistand av et booking byrå der. Etter en nydelig og fantastisk god japansk Ramen nudel suppe med ribbe, egg og vårløk samt ekstra grønnsaker til, går jeg til nærmeste booking byrå. De kunne ikke bistå, fordi jeg ikke booket via de. Men dra til booking sentralen i sentrum. Jeg drar dit, og de ber meg bruke en telefonkiosk. Den tar ikke kredittkort, og jeg er like langt. Jeg drar til hotellet, og ringer nok en gang med mobil. Bli igjen satt på vent. Nå er det ettermiddag og klart for trening. Jeg er nå passe oppgitt over hvor vanskelig dette var, tar på meg den nyerhvervede grønne trøya til det populære australske fotballlaget Wallabies sponset av Quantas og stikker ut i skumringen. Mens jeg jogger tar en idé form. Hvorfor ikke like godt løpe hele veien ut til flyplassen for å prøve å få klarhet i dette? Like lett som å bruke det bookingsystemet de har her? Det viste seg å ta ca 30 min en vei. I gate 2 spør jeg etter skranken til det Australske flyselskapet regional express. Jeg entrer flyplassen som en slags blek, nytatovert og noe lubben norsk versjon av deres brune og svært muskuløse landslagshelter. Svetten siler jevnt i varmen, mens jeg forklarer situasjonen,  og ber om en avklaring på dette med ekstra bagasje. Ingen fra deres flyselskap her nå, men det er en folder med kontaktinfo borte ved mottaket deres, sier en vakt. Jeg jogger til skranken, og finner en tape og surrer noe demonstrativt og surmulende folderen fast til håndleddet, da jeg kun er iført joggesko, en dynafit sjorts og singlet.

Ved Quantas Airways skranken står de noe forundret og bivåner det noe uvante synet. Den observante leser vil ha fått med seg at nettopp quantas er hovedsponsor til det australske topp fottball laget som pryder singleten min. Jeg forklarer at jeg uten hell har brukt hele dagen på å få tak i ansvarlige og få et klart svar på dette med ekstra bagasje i bookingselskapet for akkurat dette flyselskapet. Og at denne joggetur fra hotellet var adskillig lettere og 10 ganger mindre kostbart og frustrerende enn å vente forgjeves i en uendelig lang telefonkø.
De tilbyr meg en dobbelt så dyr billett med ett kolli bagasje, med Quantas, fortsatt ute av stand til å svare på dette med ekstra bagasje, ikke en gang for sitt eget selskap.
Jeg jogger frustrert tilbake med uforettet sak og lurer litt på hvorfor de gjør det såpass vansklig for turister å handle litt med seg hjem fra Cairns. Kan det ha noe med penger å gjøre, kanskje?
Vel tilbake, går jeg til resepsjonen og spør resepsjonisten fra dag 1 om det går an å bruke telefonen på rommet for å få lokal takst? Just dial zero, sier mannen, og smiler bredt. Jeg bryter ut i latter i heisen på vei opp til hotellrommet. Så lett. Alt jeg trengte var rett i nærheten hele tiden, likevel. Kanskje det ofte er slik? Men det var det så klart ikke. Flyselskapets telefontjeneste er en betalt tjeneste, og man kan derfor ikke bruke telefonen på rommet. Hva nå? Jeg går til resepsjonen og spør om jeg kan få ringe direkte derifra siden det ikke går an fra rommet. Jo, det kunne jeg. På nett!
Etter lang ventetid kommer jeg endelig igjennom, og får beskjed om at de likevel ikke kan booke ekstra bagasje for meg. Jeg kan bare få ordnet det ved innsjekking, Husk å møt opp en time før. Men får jeg med meg alt, spør jeg. Får ikke noe klart svar.
Med så mye usikkerhet rundt ekstra bagasje, pris og sikkerhet for at alt kunne være med, finner jeg ut at jeg må ha mer tid og avbestiller like godt hele flyreisen. Jeg lurer på å booke en uke ekstra her i solrike og blide Carns.
Her er det iallefall mange morsomme, åpne mennesker og mye å finne på.
Litt senere sitter jeg og nyter en nydelig pizza langs havna, og spør om backpacker hotell er trygt iforhold til eiendeler? Vel, du kan godt få bo sammen med meg, jeg har leilighet rett oppi gata her, smiler servitøren lurt. Har du rom i natt da? Jeg ler og takker nølende nei, og himler oppgitt med øynene etter at hun gikk. Mest over meg selv. Jeg bestiller umiddelbart is og espresso til dessert. Litt senere på kvelden finner jeg et mer passende rom på hotell Rydges Espalade resort hotell ved havna via app'en til booking.com. Hotellet har samme standard som Holiday Inn og er nærmere sentrum. Det er også faktisk mulig å avbestille noe selv med ett par klikk i app'en til dette bookingselskapet. Av en eller annen grunn føltes det likevel som en liten nedtur. Kan ikke annet enn å le litt av denne dagen, selv om mye av den gikk til fly og bagasjeavklarings drama. Nå skal jeg ut på byen. Løsningen vart tilslutt å sende den ekstra bagasjen med vanlig post fra Cairns, rett før avreise. Jeg valgte ekspress pakke som kom frem på døra 7 dager etter at jeg sendte den.

Australia dag 11 - Tid for litt ekstremsport?

Australia dag 11 

Tid for litt ekstremsport?

Etter noen late dager var det på tide med litt action igjen. For meg handler det mye om å finne en balanse mellom å kose seg, og ha det morsomt. Det var litt av hvert å velge i, men jeg fant ut at et fallskjerm hopp kunne være passe spennede. 

De la opp til tirsdag som hoppdag, og bussen var snart full av håpefulle, klar til å klyve luft.  På vei utover til flyplassen går vi igjennom skjema, sikkerhetsrutiner og mer til. Hodet bakover, kryss armene og se opp. Så ut med armene resten av turen, på signal opp med beina, så lander instruktøren for dere. This is easy, sier intruktøren oppmuntrende i høytaleren. En instruksjonsvideo begynner å rulle mens vi nærmer oss flyplassen. Vel fremme er det nye skjema som må fylles ut, og så er det kun å dra kortet, spenne på seg seletøy og kjøre igang. Flyet tar av og stiger raskt opp til 15000 fot. Vi sitter i ridestilling og sklir fremover på en benk til det er vår tur til å hoppe. Nå er det bare sekunder til vi skal ut. Følelsen er ufattelig uvant når alt man ser er fritt fall så langt øyet rekker. Sjekk skyene der nede, de ser nesten ut som iskrem, sier instruktøren min og ler en kort, hes latter. De er faktisk under oss. Det får meg til å dvele et øyeblikk ved akkurat hvor høyt oppe vi er. Ja, det, og et par ting til. Foran meg krabber en av damene ut døra og fester seg på skroget på utsiden av flyet som en edderkopp. Hun smiler til oss og vinker oss ut. Okay, off we go, sier instruktøren min. Og ut hopper vi, mens vinden presser mot ansiktet. Bråket i fallet er ubeskrivelig. Vi faller litt vel fort mot bakken synes jeg. Det tar noen få minutter å nå bakken. Det hele må beskrives som en helt utrolig flott og rå opplevelse. Behovet for litt spenning er dekt for noen dager. Nå blir det å finne seg en italiensk restaurant og cruise litt rolig rundt med mc resten av dagen, og kanskje ta seg en pils eller tre til kvelden? Endte med den beste pizzaen så langt, en med kylling og dip hos kjeden CRUST i sentrum. Den som jeg fikk anbefalt het Peri-peri og smakte helt fantastisk godt. Denne kjeden fins blant annet også i Brisbane og Melbourne og lager skikkelig god pizza.

Link til fallskjerm skolen Tandem Cairns her.

Du kan lese mer om pizza kjeden CRUST her.

Kveldens pizza hos kjeden CRUST

House Cooked Chicken, Roasted Capsicum, Caramelised Onions, Shallots and Bocconcini on a Tomato base, topped with Peri-Peri sauce (All pizzas topped with 100% Australian Mozzarella cheese)

Australia Dag 10 - Foto og matsafari i Cairns omegn

Australia Dag 10
Fotosafari Cairns omegn

Tok en rolig dag.
Startet som alltid dagen med en aldeles nydelig frokost. De lager en god frokost her på hotellet synes jeg. Spesielt utmerker kaffemaskinen seg, en sofistikert sak som både buldrer,  brummer, steamer og hveser for å lage noe som jeg synes smaker kaffe latte, white coffe kalles det.
Ellers har dagen gått til å få litt ekspertuttalelser på tatoveringene og ideer til eventuelle endringer. Litt praktisk rundt dette med å få betalt en parkeringsbot jeg fikk, enda jeg fulgte anvisningen til både reisebyrået og en lokal vakt. Det lå en lapp på sykkelen da jeg returnerte etter revdykk. Uansett, nå er den betalt. Etterpå var det tid for mc og fotosafari med Nikon P900. Dette er et fantastisk kamera, og jeg ser frem til å få brukt det på naturfoto. Det har en 2000mm optisk linse, og 8000mm digital. Det er en helt utrolig kraftpakke. Spesielt egnet til å ta helt spesielle utsnitt, eller slikt som fugler og dyreliv der det ofte er snakk om litt lang avstand til motiv. Her er et bilde tatt med 2000mm tele, en avstand der jeg ikke en gang med blått øyet klarte å se at noen var ombord i båten.

Cairns blir litt livløs når det ikke er flo, anbefaler derfor å sjekke tidevannstabellen før dagstur dit for å få sett havna på sitt beste.
Litt fra Cairns om omegn her.

En liten matsafari i Cairns:
Warning: Den som ikke liker Italiensk mat kan slutte å lese nå.
Pizza slicene ved Gilligans var for meg veldig gode. Spesielt utmerket den med skinke og ananas, så snart den fikk litt hvitløksdressing og krydder på.
Prøvde også en pizza ved Kinoen i sentrum, 300°. Hyggelig personale, og enkle fine lokaler. Jeg plukker ut en biff og blåmuggost pizza. Med en mild hvitløks thousand island majonesdipp på vart den helt fantastisk nydelig. Jeg fikk snøvlete stemme og lett slagside. Så mett at jeg sovnet med skam å melde i kinoen til filmen rett etterpå.

De har fantastisk is her i Cairns. Jeg fant tilfeldigvis ved den innbydende havnegata espanade, italiensk is slik bare italienere kan lage den. Stedet heter Cappricio.
Det er metervis med forskjellige smaker og ulike sorter is. Betjeningen anbefaler vanilje. Litt kjedelig, tenker jeg, men må straks angre. Vanlig vaniljeis og sort kaffe vart en ren åpenbaring. Denne klassiske enkle kombinasjonen har for meg aldri smakt bedre. Isen er rett og slett utrolig god. Perfekt konsistens og rik på vaniljesmak, blandet med en nydelig sterk sort kaffe. Is vil aldri helt bli det samme igjen.

Australia dag 9 - Turist og demonstrant

Australia dag 9
Turist og demonstrant

Strålende sol og en fin dag for litt turisme!
Turen går til Port Douglas. Og for en fantastisk rute det er fra Cairns! Lignende strekke har jeg personlig kun opplevd 2 steder tidligere. Atlanterhavsveien mellom Averøy og Bud, og deler av den gamle ruta for orient ekspressen mellom Beirut i Libanon til Naharia i Israel.
Hver dag startes grytidlig med en nydelig utsikt mot tropisk hav og en god engelsk frokost. Min favoritt, som du kan lese mer om her. De hadde røykalaks her i dag og jeg fikk kombinert både engelsk og norsk frokost, laks med eggerøre, se her. For en aldeles nydelig start på dagen.

Veien går helt ute langs kysten,  og er akkurat passe svingete og kronglete for en mc entusiast. Utsikten hele veien er ubeskrivelig vakker. Klipper, lange sandstrender og hav så langt øyet rekker. Det hele omgitt av palmetrær og duvende grønne trær.
Jeg blir en stund i Port Douglas. På et utsiktspunkt der møter jeg ved et usannsynlig sammentreff mine 2 kinesiske venner. Vi ler litt over tilfeldighetene, og de får nå tatt med seg noen ekstra parbilde minner jeg tok av de, hjem. Vi ses kanskje i Port Bay sier de før de tar bussen videre. Jeg tror kanskje denne turen er en nesten like fin opplevelse med buss for de så veldig lykkelige ut sammen. Av en eller annen grunn blir jeg nå fryktelig rørt av de to. Kjenner litt saltsmak i munnen. Mye fukt fra havet her.
Vel fremme i Port Bay finner jeg en tur som går til de indre revene på bare 15 minutter. Ingen tid til å bli sjøsyk.  Jeg tenker øyeblikkelig da på at dette kan være den rette turen for min nye sjøsyke kinesiske bekjent.
Ellers dreide turen seg om å bare være på reise og nyte dagen. God mat, god drikke og ikke minst god tid.

Senere på dagen er jeg på vei til tablelands for å forske litt på pizzaen der og hente inspirasjon til matbloggen og nye nydelige oppskrifter. Men så kommer jeg på at det er søndag, og at det er hviledag og at det kanskje holder med en tur.
Nå skjer noe som innimellom skjer meg, jeg bare lar Gud ta over, og ber han vise vei. Får en sterk følelse av at han vil jeg skal bli i Cairns. Slik blir det. Jeg snur. Vel tilbake i sentrum får jeg lyst på is og kaffe ved sjøen. I parken ved havna ser jeg at en demonstrasjon for Great Barrier Reef er på gang. Jeg blir nysgjerrig, glemmer kaffen og blir litt dratt dit. Teamet opptar meg. Jeg dro hit for å få opplevd great barrier reef før det forsvinner. De har som agenda å kjempe mot korall rev blekning på grunn av global oppvarming, og ønsker å stoppe utbygging av en stor lokal kullmine. Bare 400 hadde møtt opp, enda hele byen lever av turisme til revet.

På vei tilbake gjennom sentrum ser jeg fattige arboriginaler som sitter i fillete klær. De tapte og vi vant, tenker jeg. Og hva hjelper det å vinne om vi ødelegger verden? Alt i byen syntes uviktig og jeg så for meg at alt vi hadde bygd bare egentlig burde forsvinne. Nei, sier en stemme inni meg. Det står bare på vilje og våre egne valg og vår offervilje. Vår kjærlighet til jorda og miljøet. Men det brenner. Selv har jeg kjøpt elbil. Resten er opp til våre ledere. På en t-skjorte kan jeg lese:innocent bystander. Matlysten er helt vekk.
Klipp fra dagen her.

Australia dag 8 - Tattoo, 3 cops and under suspicion

Australia dag 8
Tattoos, 3 cops and under suspicion

I dag var det bokstavelig talt hett. Som i 30c. Altfor varmt for et polarmenneske. Fikk luftet sykkelen litt og bestemte meg for å få den slangen tatovert på arma. Nå får bakholdsangrep eksperten, den stripete tigeren, møte sin partner in crime, slangen, en twofaced kamuflasjespesialist. Mester i "the art of deception". Fine typer jeg har på hver arm. Etterpå er jeg på singletjakt. Det lekker litt blekk fra hver arm, så singlet er igrunn eneste smarte valget for meg nå.
I en butikk for sportsklær ser jeg en grønn singlet for det nasjonale fotball laget. Deres form for fotball minner mest om rugby og er veldig fysisk krevende. Jeg tar med meg en som et minne herfra, fin å jogge i tenker jeg. Kommer i snakk med betjeningen, det viser seg at hun er soldat frue og at mannen hadde tjenestegjort i flere perioder i regulær krig.
Vi kommer inn på temaet kriminalitet og hun sier at jeg skal passe meg for Arboriginalene, mange av de som oppholder seg i sentrum er alkoholikere og vil helst robbe folk og drikke opp pengene.
Jeg forteller om Brisbane, og min tur i parken der. Det slår meg hvor sårbare urbefolkningen er, og da for alkohol. For min del kunne det ha vært forbudt, men hun stanset meg og sa at hvis det skulle være slik at vi forbyr alt mulig, kunne vi egentlig bare forby å leve livet mens vi lever. Vi blir enige om at å finne en balanse er bra.
Etterpå fortsetter singletjakten, og jeg finner en klessjappe der musikken oser av antiamerikanisme: Im afraid of Americans rocker en stemme, mens en t-skjorte med f.. Donald Trump henger ved inngangspartiet. De prøver først å pushe på meg noen singletter som har altfor god plass over brystet. Nei, de har ikke noe annet sier den ene betjenten. Jeg skal til å dra da den andre betjenten plutselig sier de kanskje har noen andre singleter likevel. De jobber i team for å bli kvitt litt ukurante klær med andre ord. Smart, men ikke særlig kundevennlig.
Hun tryller frem flere, og jeg forlater lokalet med 2 singletter. På en tredje butikk finner jeg meg en langermet sort blekklekasjesikker North face t-skjorte. Lite visste jeg hvilken viktig rolle den skulle få spille senere på kvelden.
Jeg stopper innom et reisebyrå. Vi blir sittende en halvtime over stengetid, og hun ler hele tiden. Hun spør etter navnet mitt og om jeg skulle ut i kveld? Dama både ser og høres ut som Tulisa Contostavlos. Jeg spør aldri om navnet hennes. Glemmer det helt, hun var altfor ung og fin for meg uansett, tenkte jeg, og får litt tilløp til latterkrampe av det etterpå. Ingen skal si at jeg er på hugget akkurat.
Jeg vender snuten til hotellet,  og sover litt på senga der. Arma er nå tullet inn i en blå håndduk for å berge laken fra sort blekk. Jeg våkner til liv i 1 tia, dusjer, drar på singlett,  og tenker at dette kan bli en bra kveld. På veg til utestedet stopper jeg ved en skateboarder og tipser han om splitboard. Han hadde aldri hørt om det før. Jeg er ærlig og sier det som det er. På en bølge får du max 25-30 km/t i kanskje 1 min. Noe lignende på et skateboard. Men i fjellet, kan du flyte på snø i nær 70 km/t. Og de beste enda fortere. Men ikke bare farten er større, flyten, rytmen og følelsen er nydelig, og naturen du omkranses av er fantastisk. Han er definitivt interessert og søker det opp. Litt dyrt sier han, mens jeg trøster han litt med at det i grunn er en billig hobby. En del andre kjøper seg hytte eller båt til flere millioner. Dette er bare peanuts, og for meg er dette kanskje 10 ganger så morsomt. Dessuten holder du deg i form, jeg sykler, løfter litt vekter og jogger nesten hver dag for blant annet å kunne nyte denne fine interessen til fulle.
Jeg kommer glad frem til utestedet, parkerer mc'n og skal til å tre av i singlet, sort stretchbukse og to nyervervede tatoveringer. Det føles riktig bra? Men det er nå kveldens drama starter. En politibil bryter fluktlinja mi og ut kommer det hele tre betjenter. De vil vite om jeg er full? Eh..nei? Sier jeg litt forvirret. Jeg blander aldri alkohol og kjøring sier jeg med selvsikker stemme. De ser ikke særlig overbevist ut. Ja, fin sykkel du har, den går vel litt vel fort, eller hva? Vel..ikke den raskeste sykkelen jeg har kjørt, men for meg er image og lyd helt perfekt, sier jeg litt unnvikende. Kjenner jeg er litt i forsvar nå. Vel, uansett: du må blåse i denne for oss. Han lekser opp en lang remse med fremgangsmåte, mens han andre sier mine rettigheter. Jeg tror de kanskje på alvor tenker jeg er tungt kriminell? Jeg er kanskje muligens i trøbbel. Jeg bestemmer meg for å bistå disse karene på beste vis og trekker pusten og blåser så lenge i dette apparatet at han må be meg slutte. Litt stolt og spent venter jeg på resultatet som jeg aldri får vite. De ber meg ta det rolig. Hva har jeg gjort galt, tenker jeg for meg selv, og kan ikke annet enn å le da jeg krysser gata.

Ca 50 festkledde har fulgt dramaet med interesse. Uheldig han der også, tenkte kanskje noen. På vei inn blir jeg stoppet av en vakt. Igjen, hva i all verden er det nå da, nå er jeg faktisk litt irritert. Sorry mate, no singlet, only t-shirt with sleves allowed. Jeg klarer knapt oppfatte det han sier. Jeg peker på tatoveringene, sier kort at singlet er eneste rette for de er helt nye og lekker litt blekk. Han gjør seg litt morsk. Sorry, these are the rules on fridays and saturdays, sier han. Jeg prøver å gi mannen 50 dollar for å slippe meg inn som jeg er. Han begynner å le. Nei, sorry du må skifte. Noe slukøret vender jeg snuten mot hotellet for å finne t-skjorte med ermer. På veien passerer jeg skateboarderen, og legger merke til at han har en rad av lysdioder som blinker med forskjellige farger under brettet mens han skater.
Han blir vel straks stoppet av politiet han også: for ordensforstyrrelse, tenker jeg litt oppgitt og smiler for meg selv.
Så går turen tilbake, denne gangen med langermet t-skjorte og uten promillekontroll. Jeg betaler, skal til å tre inn, men blir nok en gang stoppet av en vakt. Hva f.. er dette? Han sier ikke noe, bare stenger veien for meg. Han er den bredeste og største arboriginalen jeg noensinne har sett. Han sier noen kommandoer over skulderen min til noen andre, og retter omsider oppmerksomheten mot meg. Har du betalt? Sier han bryskt. Ja, nå nettopp, jeg viser stempelet. - pay again!, sier han gravalvorlig og gir meg et kaldt blikk. Så sprekker han opp i et smil, og klarer å presse frem en liten latter. Jeg bare tuller litt med deg, bare kom igjen sier han. Vel inne går jeg inn på badet, ser meg i speilet. Hva er det som skjer, tenker jeg bare og kan ikke annet enn å le av alt oppstyret. På automaten utenfor står det: 31500 $ i bot til den som kjøper røyk til noen under 18 år. Det er ca 180 000 NOK. Disse folka kødder ikke rundt, for å si det på den måten. Senere får jeg vite at de for 20 år siden innførte strikte regler og kleskoder for å få slutt på mye slossing og bråk ved utesteder etter stengetid. På vei hjem etter en ellers fin kveld ser jeg en lang kø ved pizzaslice utsalget rett ved utestedet. Ikke mye som slår en god pizza, tenker jeg fornøyd.        

Australia dag 7 - The great barrier reef

Australia dag 7 

The great barrier reef

I dag gikk turen til revet - som strekker seg langs østkysten av Australia. Du må fly i flere timer for å dekke hele lengden av det. Det er så stort at det kan ses helt fra verdensrommet.

Forventningene er avstemt men litt dempet. Fordi om noe er stort er det ikke ensbetydende med at det er bra. Jeg lurer på om kanskje et dagscruise som dekker 3 dykkesteder kan være noe for meg. Guiden som sendte meg på barnecruise til Fritzvor Island prøver å selge inn et der alt dreier seg om trivsel, ro, lange pauser og masse god og fin mat. Jeg ser litt forvirret på henne: det står en sports  mc med mer enn 100hk rett utenfor og hun vet jeg kom med den. Jeg overhører hennes innsalg av trege cruisebåter med små båter med glassbunn Til forskjell fra mange andre firma dreier det seg om å komme fort på plass og få opplevd mye på kort tid. Perfekt for meg tenker jeg og må bivåne hennes fornærmede ansiktsuttrykk da jeg overhører det hun selger inn og faktisk velger det jeg tror er best for meg. Hun nærmest hamrer inn bookingen i pc’n og forklarer profesjonelt og følelsesløst hvor jeg skal møte og når. Stemmen er kald og blikket som is. Kanskje hun er halvt norsk, tenker jeg og smiler nytteløst. Dagen starter med å møte i en stor booking hall. Det et kanskje 16 forskjellige mottak der turister fra hele verden dirigeres ut på piren til rett båt. 

Vel på plass inne i båten finner jeg en plass rett ved siden av et hyggelig kinesisk par. Vi kommer i snakk, og de forteller at de er på bryllupsreise. 15 dager er alt de har til rådighet. Mannen viser frem bilder fra Kina og bryllupet, jeg noen fjellbilder og filmer fra Møre. Jeg gir han noen tips til aktiviteter og utesteder i Cairns siden de er nydelig ankommet. Han syntes utestedet virket aller mest spennende tror jeg. Hygglig par.

På første dykkested er vi ved et lite rev som har et yrende liv. Marine planter i strålende farger og fisk overalt. Nydelig, og tenker jeg har sett mye. Men neste stopp er helt fantastisk. Får sett store konkylier, all slags fiskeslag og revhai. Så mye liv på dette stedet, som bare strekker seg videre. Helt utrolig. Jeg svømmer avgårde, og de ombord i morskipet bestemmer seg for å redde meg. Jeg prøver å si at jeg ikke trenger å reddes, men min redningsmann insisterer. Vel tilbake stikker jeg av igjen. Denne gangen holder jeg meg litt nærmere båten. Kan anbefale turen til Quicksilver group, Silwerswift er raske båter som tar deg lagt til havs og du får opplevd masse på kort tid. Men vær sjøvant, noen vart litt sjøsyke og fikk turen spolert.

Videosnutt fra turen her