Lock stock and two smoking barrels

Fredspallaset i Haag. Etter gjerdet å dømme er vi ikke helt i mål, men man skal sikte høyt.

Da var det duket for en helg som startet med god informasjon om "state of the Union" status fra leiinga og litt om hva som rører seg i våre programmer. De kommende generasjoner kan bare glede seg. Snart vil det som skjedde med å vaske klær, skje med fiskeindustrien.  En slags digital renselse av næringskjeden.

Segway i Haag får frem latteren (Anonymisert illustrasjon)

Så var det tid for litt aktiviteter. Noen skulle på kanalbåter, andre skulle på rebus og jeg var klar for en susende Segway tour of den Haag. Man skal entre denne vinglete elektrisk drevet to-hjuls balansemaskinen med samme mot som Kong Ricard Løvehjerte entret Westminster Abbey etter å ha tatt sin far av dage. Man føler seg som en konge. På strake bein. Det samme  formante instruktøren myndig.  Jeg valgte likevel å beholde en lett svikt i knærne for balansens skyld, og det hele gikk rimelig bra.
Helt til en av våre kvinnelige konsulenter suste forbi i stor fart, med helt strake ben. Forbauset tenkte jeg at dette var veien å gå. Så jeg strekte beina helt ut, men Segway'en gikk da fullstendig bananas.  Den skjøt av gårde som en rakett. For sent å bremse, innså jeg at et verdig hopp fra kjøretøyet var eneste vei ut. Av økonomiske årsaker bestemte jeg meg for å ta sjansen på å holde fast på Segway'en så den ikke skulle bli skadet av mitt overmot. Jeg beregnet ukalkulert at dersom man hoppet av i toppfart og roterte 180 grader sammen med doningen, så skulle nok ikke mann og mus gå i bakken. Det stemte ganske godt. Bare noen avtagbare gummimatter vi sto på forlot skuta. Det hele så ekstremt farlig og rotete ut på avstand, og det var det.

Etter dette mestret jeg monotohjulssykkelen, og hadde ikke flere sammenlignbare episoder. Faktisk så bra at jeg til slutt spiste is og kjørte Segway samtidig.

Nixon ville ha vært stolt, for de som kjenner til historien om tyggegummien og heisen.

Vi kjørte i Haags smale gater og fikk sett kirker, parlament og helt til slutt, fredspalasset.

Segway var en fin måte å bevege seg rundt på

Nederlands personlige vri på "Make love, not war"

En flamme som er sanket fra 5 kontinent er ment å brenne der for fred til evig tid. I likhet med "blodbøken" i Shannaras krøniker skal den være grenseforsvaret mot de onde maktene.

Etter turen var det duket for en pause, enten til litt sightseeing, shopping, begge deler, eller ganske enkelt hvile på hotellrommet før det var middag. Jeg gikk meg en tur i handlegaten, og jeg har aldri i mitt liv sett så mange mennesker langs en gate før. Den var fullpakket, og nær alle så fornøyde og blide ut.

Ganske sannsynlig også en fin destinasjon for de som liker shopping, altså, bra by.
Etterpå var det duket for en bedre middag.

South of Houston var kveldens valg for en bedre middag

På menyen var mye godt i kjøtt, fisk og vegetar

Maten i Nederland er god. De kan sine ting, det er bra sikkert. Den smakte aldeles nydelig, og både selskapet og stemningen toppet nesten kvelden før. Her stiftet jeg bekjentskap med en ny Whiskey, Jim Beams double oak whiskey bourbon, on the rocks. Den godgjorde seg i 10 minutter før første smak. Dette kan bare betegnes som den beste whiskeyen jeg har prøvd. Alle bourboner er whiskey'er, men ikke alle whiskeyer er bourboner, og dette var virkelig en god en.

 Atmosfæren i byen er god og intim. Den virker noenlunde trygg for det meste, også for de som liker å ta seg en tur ut etterpå.

The Fiddler, en romslig og fullpakka pub

Etterpå gikk turen til et diskotek i en kjeller.
En gylden regel er what happens on tour, stays on tour. Det prinsippet bryter jeg vel ikke ved å si at dette var akkurat like morsomt som i 2000, og jeg tør våge påstanden at stemninga var like høy.

Dagen etter var det Amsterdam som sto for tur, og alt var som i Haag, bare større. Så var det duket for retur til Norge. Dessverre var flyet kansellert og som straff havnet vi på et Hilton hotell. Etter sigende er dusjen på disse hotellrommene så stor at man blir tørr før man går ut av den. Det stemte bra. Ellers kom vi oss med et fly fra morgenen av, og etter en laang dags reise var vi vel hjemme igjen. I likhet med livet selv endte turen som den startet, i regn og mørke. Uansett er vi heldige som kan se oss tilbake og si: vel blåst!

Nytt bekjentskap for turen, Jim Beam Double oak, twice barreled.