Australia Dag 10 - Foto og matsafari i Cairns omegn

Australia Dag 10
Fotosafari Cairns omegn

Tok en rolig dag.
Startet som alltid dagen med en aldeles nydelig frokost. De lager en god frokost her på hotellet synes jeg. Spesielt utmerker kaffemaskinen seg, en sofistikert sak som både buldrer,  brummer, steamer og hveser for å lage noe som jeg synes smaker kaffe latte, white coffe kalles det.
Ellers har dagen gått til å få litt ekspertuttalelser på tatoveringene og ideer til eventuelle endringer. Litt praktisk rundt dette med å få betalt en parkeringsbot jeg fikk, enda jeg fulgte anvisningen til både reisebyrået og en lokal vakt. Det lå en lapp på sykkelen da jeg returnerte etter revdykk. Uansett, nå er den betalt. Etterpå var det tid for mc og fotosafari med Nikon P900. Dette er et fantastisk kamera, og jeg ser frem til å få brukt det på naturfoto. Det har en 2000mm optisk linse, og 8000mm digital. Det er en helt utrolig kraftpakke. Spesielt egnet til å ta helt spesielle utsnitt, eller slikt som fugler og dyreliv der det ofte er snakk om litt lang avstand til motiv. Her er et bilde tatt med 2000mm tele, en avstand der jeg ikke en gang med blått øyet klarte å se at noen var ombord i båten.

Cairns blir litt livløs når det ikke er flo, anbefaler derfor å sjekke tidevannstabellen før dagstur dit for å få sett havna på sitt beste.
Litt fra Cairns om omegn her.

En liten matsafari i Cairns:
Warning: Den som ikke liker Italiensk mat kan slutte å lese nå.
Pizza slicene ved Gilligans var for meg veldig gode. Spesielt utmerket den med skinke og ananas, så snart den fikk litt hvitløksdressing og krydder på.
Prøvde også en pizza ved Kinoen i sentrum, 300°. Hyggelig personale, og enkle fine lokaler. Jeg plukker ut en biff og blåmuggost pizza. Med en mild hvitløks thousand island majonesdipp på vart den helt fantastisk nydelig. Jeg fikk snøvlete stemme og lett slagside. Så mett at jeg sovnet med skam å melde i kinoen til filmen rett etterpå.

De har fantastisk is her i Cairns. Jeg fant tilfeldigvis ved den innbydende havnegata espanade, italiensk is slik bare italienere kan lage den. Stedet heter Cappricio.
Det er metervis med forskjellige smaker og ulike sorter is. Betjeningen anbefaler vanilje. Litt kjedelig, tenker jeg, men må straks angre. Vanlig vaniljeis og sort kaffe vart en ren åpenbaring. Denne klassiske enkle kombinasjonen har for meg aldri smakt bedre. Isen er rett og slett utrolig god. Perfekt konsistens og rik på vaniljesmak, blandet med en nydelig sterk sort kaffe. Is vil aldri helt bli det samme igjen.

Australia dag 9 - Turist og demonstrant

Australia dag 9
Turist og demonstrant

Strålende sol og en fin dag for litt turisme!
Turen går til Port Douglas. Og for en fantastisk rute det er fra Cairns! Lignende strekke har jeg personlig kun opplevd 2 steder tidligere. Atlanterhavsveien mellom Averøy og Bud, og deler av den gamle ruta for orient ekspressen mellom Beirut i Libanon til Naharia i Israel.
Hver dag startes grytidlig med en nydelig utsikt mot tropisk hav og en god engelsk frokost. Min favoritt, som du kan lese mer om her. De hadde røykalaks her i dag og jeg fikk kombinert både engelsk og norsk frokost, laks med eggerøre, se her. For en aldeles nydelig start på dagen.

Veien går helt ute langs kysten,  og er akkurat passe svingete og kronglete for en mc entusiast. Utsikten hele veien er ubeskrivelig vakker. Klipper, lange sandstrender og hav så langt øyet rekker. Det hele omgitt av palmetrær og duvende grønne trær.
Jeg blir en stund i Port Douglas. På et utsiktspunkt der møter jeg ved et usannsynlig sammentreff mine 2 kinesiske venner. Vi ler litt over tilfeldighetene, og de får nå tatt med seg noen ekstra parbilde minner jeg tok av de, hjem. Vi ses kanskje i Port Bay sier de før de tar bussen videre. Jeg tror kanskje denne turen er en nesten like fin opplevelse med buss for de så veldig lykkelige ut sammen. Av en eller annen grunn blir jeg nå fryktelig rørt av de to. Kjenner litt saltsmak i munnen. Mye fukt fra havet her.
Vel fremme i Port Bay finner jeg en tur som går til de indre revene på bare 15 minutter. Ingen tid til å bli sjøsyk.  Jeg tenker øyeblikkelig da på at dette kan være den rette turen for min nye sjøsyke kinesiske bekjent.
Ellers dreide turen seg om å bare være på reise og nyte dagen. God mat, god drikke og ikke minst god tid.

Senere på dagen er jeg på vei til tablelands for å forske litt på pizzaen der og hente inspirasjon til matbloggen og nye nydelige oppskrifter. Men så kommer jeg på at det er søndag, og at det er hviledag og at det kanskje holder med en tur.
Nå skjer noe som innimellom skjer meg, jeg bare lar Gud ta over, og ber han vise vei. Får en sterk følelse av at han vil jeg skal bli i Cairns. Slik blir det. Jeg snur. Vel tilbake i sentrum får jeg lyst på is og kaffe ved sjøen. I parken ved havna ser jeg at en demonstrasjon for Great Barrier Reef er på gang. Jeg blir nysgjerrig, glemmer kaffen og blir litt dratt dit. Teamet opptar meg. Jeg dro hit for å få opplevd great barrier reef før det forsvinner. De har som agenda å kjempe mot korall rev blekning på grunn av global oppvarming, og ønsker å stoppe utbygging av en stor lokal kullmine. Bare 400 hadde møtt opp, enda hele byen lever av turisme til revet.

På vei tilbake gjennom sentrum ser jeg fattige arboriginaler som sitter i fillete klær. De tapte og vi vant, tenker jeg. Og hva hjelper det å vinne om vi ødelegger verden? Alt i byen syntes uviktig og jeg så for meg at alt vi hadde bygd bare egentlig burde forsvinne. Nei, sier en stemme inni meg. Det står bare på vilje og våre egne valg og vår offervilje. Vår kjærlighet til jorda og miljøet. Men det brenner. Selv har jeg kjøpt elbil. Resten er opp til våre ledere. På en t-skjorte kan jeg lese:innocent bystander. Matlysten er helt vekk.
Klipp fra dagen her.

Australia dag 8 - Tattoo, 3 cops and under suspicion

Australia dag 8
Tattoos, 3 cops and under suspicion

I dag var det bokstavelig talt hett. Som i 30c. Altfor varmt for et polarmenneske. Fikk luftet sykkelen litt og bestemte meg for å få den slangen tatovert på arma. Nå får bakholdsangrep eksperten, den stripete tigeren, møte sin partner in crime, slangen, en twofaced kamuflasjespesialist. Mester i "the art of deception". Fine typer jeg har på hver arm. Etterpå er jeg på singletjakt. Det lekker litt blekk fra hver arm, så singlet er igrunn eneste smarte valget for meg nå.
I en butikk for sportsklær ser jeg en grønn singlet for det nasjonale fotball laget. Deres form for fotball minner mest om rugby og er veldig fysisk krevende. Jeg tar med meg en som et minne herfra, fin å jogge i tenker jeg. Kommer i snakk med betjeningen, det viser seg at hun er soldat frue og at mannen hadde tjenestegjort i flere perioder i regulær krig.
Vi kommer inn på temaet kriminalitet og hun sier at jeg skal passe meg for Arboriginalene, mange av de som oppholder seg i sentrum er alkoholikere og vil helst robbe folk og drikke opp pengene.
Jeg forteller om Brisbane, og min tur i parken der. Det slår meg hvor sårbare urbefolkningen er, og da for alkohol. For min del kunne det ha vært forbudt, men hun stanset meg og sa at hvis det skulle være slik at vi forbyr alt mulig, kunne vi egentlig bare forby å leve livet mens vi lever. Vi blir enige om at å finne en balanse er bra.
Etterpå fortsetter singletjakten, og jeg finner en klessjappe der musikken oser av antiamerikanisme: Im afraid of Americans rocker en stemme, mens en t-skjorte med f.. Donald Trump henger ved inngangspartiet. De prøver først å pushe på meg noen singletter som har altfor god plass over brystet. Nei, de har ikke noe annet sier den ene betjenten. Jeg skal til å dra da den andre betjenten plutselig sier de kanskje har noen andre singleter likevel. De jobber i team for å bli kvitt litt ukurante klær med andre ord. Smart, men ikke særlig kundevennlig.
Hun tryller frem flere, og jeg forlater lokalet med 2 singletter. På en tredje butikk finner jeg meg en langermet sort blekklekasjesikker North face t-skjorte. Lite visste jeg hvilken viktig rolle den skulle få spille senere på kvelden.
Jeg stopper innom et reisebyrå. Vi blir sittende en halvtime over stengetid, og hun ler hele tiden. Hun spør etter navnet mitt og om jeg skulle ut i kveld? Dama både ser og høres ut som Tulisa Contostavlos. Jeg spør aldri om navnet hennes. Glemmer det helt, hun var altfor ung og fin for meg uansett, tenkte jeg, og får litt tilløp til latterkrampe av det etterpå. Ingen skal si at jeg er på hugget akkurat.
Jeg vender snuten til hotellet,  og sover litt på senga der. Arma er nå tullet inn i en blå håndduk for å berge laken fra sort blekk. Jeg våkner til liv i 1 tia, dusjer, drar på singlett,  og tenker at dette kan bli en bra kveld. På veg til utestedet stopper jeg ved en skateboarder og tipser han om splitboard. Han hadde aldri hørt om det før. Jeg er ærlig og sier det som det er. På en bølge får du max 25-30 km/t i kanskje 1 min. Noe lignende på et skateboard. Men i fjellet, kan du flyte på snø i nær 70 km/t. Og de beste enda fortere. Men ikke bare farten er større, flyten, rytmen og følelsen er nydelig, og naturen du omkranses av er fantastisk. Han er definitivt interessert og søker det opp. Litt dyrt sier han, mens jeg trøster han litt med at det i grunn er en billig hobby. En del andre kjøper seg hytte eller båt til flere millioner. Dette er bare peanuts, og for meg er dette kanskje 10 ganger så morsomt. Dessuten holder du deg i form, jeg sykler, løfter litt vekter og jogger nesten hver dag for blant annet å kunne nyte denne fine interessen til fulle.
Jeg kommer glad frem til utestedet, parkerer mc'n og skal til å tre av i singlet, sort stretchbukse og to nyervervede tatoveringer. Det føles riktig bra? Men det er nå kveldens drama starter. En politibil bryter fluktlinja mi og ut kommer det hele tre betjenter. De vil vite om jeg er full? Eh..nei? Sier jeg litt forvirret. Jeg blander aldri alkohol og kjøring sier jeg med selvsikker stemme. De ser ikke særlig overbevist ut. Ja, fin sykkel du har, den går vel litt vel fort, eller hva? Vel..ikke den raskeste sykkelen jeg har kjørt, men for meg er image og lyd helt perfekt, sier jeg litt unnvikende. Kjenner jeg er litt i forsvar nå. Vel, uansett: du må blåse i denne for oss. Han lekser opp en lang remse med fremgangsmåte, mens han andre sier mine rettigheter. Jeg tror de kanskje på alvor tenker jeg er tungt kriminell? Jeg er kanskje muligens i trøbbel. Jeg bestemmer meg for å bistå disse karene på beste vis og trekker pusten og blåser så lenge i dette apparatet at han må be meg slutte. Litt stolt og spent venter jeg på resultatet som jeg aldri får vite. De ber meg ta det rolig. Hva har jeg gjort galt, tenker jeg for meg selv, og kan ikke annet enn å le da jeg krysser gata.

Ca 50 festkledde har fulgt dramaet med interesse. Uheldig han der også, tenkte kanskje noen. På vei inn blir jeg stoppet av en vakt. Igjen, hva i all verden er det nå da, nå er jeg faktisk litt irritert. Sorry mate, no singlet, only t-shirt with sleves allowed. Jeg klarer knapt oppfatte det han sier. Jeg peker på tatoveringene, sier kort at singlet er eneste rette for de er helt nye og lekker litt blekk. Han gjør seg litt morsk. Sorry, these are the rules on fridays and saturdays, sier han. Jeg prøver å gi mannen 50 dollar for å slippe meg inn som jeg er. Han begynner å le. Nei, sorry du må skifte. Noe slukøret vender jeg snuten mot hotellet for å finne t-skjorte med ermer. På veien passerer jeg skateboarderen, og legger merke til at han har en rad av lysdioder som blinker med forskjellige farger under brettet mens han skater.
Han blir vel straks stoppet av politiet han også: for ordensforstyrrelse, tenker jeg litt oppgitt og smiler for meg selv.
Så går turen tilbake, denne gangen med langermet t-skjorte og uten promillekontroll. Jeg betaler, skal til å tre inn, men blir nok en gang stoppet av en vakt. Hva f.. er dette? Han sier ikke noe, bare stenger veien for meg. Han er den bredeste og største arboriginalen jeg noensinne har sett. Han sier noen kommandoer over skulderen min til noen andre, og retter omsider oppmerksomheten mot meg. Har du betalt? Sier han bryskt. Ja, nå nettopp, jeg viser stempelet. - pay again!, sier han gravalvorlig og gir meg et kaldt blikk. Så sprekker han opp i et smil, og klarer å presse frem en liten latter. Jeg bare tuller litt med deg, bare kom igjen sier han. Vel inne går jeg inn på badet, ser meg i speilet. Hva er det som skjer, tenker jeg bare og kan ikke annet enn å le av alt oppstyret. På automaten utenfor står det: 31500 $ i bot til den som kjøper røyk til noen under 18 år. Det er ca 180 000 NOK. Disse folka kødder ikke rundt, for å si det på den måten. Senere får jeg vite at de for 20 år siden innførte strikte regler og kleskoder for å få slutt på mye slossing og bråk ved utesteder etter stengetid. På vei hjem etter en ellers fin kveld ser jeg en lang kø ved pizzaslice utsalget rett ved utestedet. Ikke mye som slår en god pizza, tenker jeg fornøyd.        

Australia dag 7 - The great barrier reef

Australia dag 7 

The great barrier reef

I dag gikk turen til revet - som strekker seg langs østkysten av Australia. Du må fly i flere timer for å dekke hele lengden av det. Det er så stort at det kan ses helt fra verdensrommet.

Forventningene er avstemt men litt dempet. Fordi om noe er stort er det ikke ensbetydende med at det er bra. Jeg lurer på om kanskje et dagscruise som dekker 3 dykkesteder kan være noe for meg. Guiden som sendte meg på barnecruise til Fritzvor Island prøver å selge inn et der alt dreier seg om trivsel, ro, lange pauser og masse god og fin mat. Jeg ser litt forvirret på henne: det står en sports  mc med mer enn 100hk rett utenfor og hun vet jeg kom med den. Jeg overhører hennes innsalg av trege cruisebåter med små båter med glassbunn Til forskjell fra mange andre firma dreier det seg om å komme fort på plass og få opplevd mye på kort tid. Perfekt for meg tenker jeg og må bivåne hennes fornærmede ansiktsuttrykk da jeg overhører det hun selger inn og faktisk velger det jeg tror er best for meg. Hun nærmest hamrer inn bookingen i pc’n og forklarer profesjonelt og følelsesløst hvor jeg skal møte og når. Stemmen er kald og blikket som is. Kanskje hun er halvt norsk, tenker jeg og smiler nytteløst. Dagen starter med å møte i en stor booking hall. Det et kanskje 16 forskjellige mottak der turister fra hele verden dirigeres ut på piren til rett båt. 

Vel på plass inne i båten finner jeg en plass rett ved siden av et hyggelig kinesisk par. Vi kommer i snakk, og de forteller at de er på bryllupsreise. 15 dager er alt de har til rådighet. Mannen viser frem bilder fra Kina og bryllupet, jeg noen fjellbilder og filmer fra Møre. Jeg gir han noen tips til aktiviteter og utesteder i Cairns siden de er nydelig ankommet. Han syntes utestedet virket aller mest spennende tror jeg. Hygglig par.

På første dykkested er vi ved et lite rev som har et yrende liv. Marine planter i strålende farger og fisk overalt. Nydelig, og tenker jeg har sett mye. Men neste stopp er helt fantastisk. Får sett store konkylier, all slags fiskeslag og revhai. Så mye liv på dette stedet, som bare strekker seg videre. Helt utrolig. Jeg svømmer avgårde, og de ombord i morskipet bestemmer seg for å redde meg. Jeg prøver å si at jeg ikke trenger å reddes, men min redningsmann insisterer. Vel tilbake stikker jeg av igjen. Denne gangen holder jeg meg litt nærmere båten. Kan anbefale turen til Quicksilver group, Silwerswift er raske båter som tar deg lagt til havs og du får opplevd masse på kort tid. Men vær sjøvant, noen vart litt sjøsyke og fikk turen spolert.

Videosnutt fra turen her 

Australia dag 6 - Loss of habitant

Australia dag 6
Loss of habitant

Foo dog studio tattoo, 31 shields street Cairns

Startet grytidlig for å utnytte dagen mest mulig, og kanskje ta turen til Tablelands igjen. Den svingete og varierte veien opp fra Cairns var usannsynlig underholdende å kjøre, og som skapt for Ducatien. Dessuten er det etter sigende en knallgod Italiensk pizza og pasta restaurant der oppe som også skulle ha vært prøvd ut. Jeg er vill etter Italiensk mat. Med denne planen klar, drar jeg inn til sentrum for å lappe sekken først. Sølvtapen til Kjetil begunner å se litt chabby ut, og backpackere er faktisk litt uglesett her av deler av næringslivet. Samtidig legger de igjen mye penger i alle de guidede turene og restaurantene her. Jeg blir jeg anbefalt å sjekke ut om det største supermarkedet i byen har "patches". Sentrum av Cairns yrer nå av liv. Det er lokale og backpackere som alle ser ut til å være opptatt med å handle mat og utstyr. På supermarkedet hadde de ikke lapper, men jeg kjøpte litt frukt, og ser til min store forbauselse at ingen av kassene er betjent. En app lar deg planlegge handleturen ved å velge varer og få angitt hvor de er i buttiken, eller lar deg scanne og betale. De har et system her som heter swipe, og da kan du betale mindre beløp øyeblikkelig, bare ved å holde kortet over betalingsterminalen.
Så det er altså den sølvfargede firkanten på betalingskortet til: Swipe hurtigbetaling.
Jeg blir henvist videre mot sentrum, men ser en tatoveringssjappe på veien til kjøpesenteret. Stopper innom, og tenker for meg selv at kanskje en liten tatovering hadde vært et fint minne herifra. Men hva? Jeg ser på de veggene der inne etter inspirasjon, og blant alle bildene som henger der ser jeg en tiger som stirrer tilbake. Noe av det som gjorde aller mest inntrykk i Australia Zoo var tigrene der. Mens jeg var der satt faktisk to menn inne i det tilordnende området, helt ubeskyttet sammen med en av de. Et dyr hvis kraft, mystikk og utstråling alltid har opptatt og facinert meg og mange med meg. Dessuten liker jeg katter. Tatovøren lar meg få velge ut et motiv, og vi setter igang. Men først måtte jeg ta ut penger. ATM sentralen rundt hjørnet fantes ikke mere der, kun skiltet sto igjen. Men rett over gata, dypt inne i en pub ved toalettene(!) var det en betalingssentral. Pengene må tas ut i flere omganger, og sikten inn dit er god fra noen av bordene. Jeg får beløpet i bare små sedler og stapper sekken full av 20'this. En halvfull overvektig mann gir meg et svært sultent blikk på vei ut derifra, og jeg får spontant frysninger på ryggen av ubehag. Slik har sikkert kjendiser og Tigre i zoo det hele tia, tenker jeg ganske oppgitt for meg selv. Vel tilbake setter vi igang. Noen timer går fort, han har en tatovering med motiv fra Maja indianerene i Peru, og vi sveiper ivrig innom temaet, og at en jeg kjenner er der nå. Vi snakker litt om sjele reiser og kontakt med forfedre, mens Red Hot Chilli pepper, Linkin park, Fred Durst og andre artister med storhetstid fra 90 og 2000 tallet strømmer ut i bakgrunnen av lokalet. Det bugner av motiv der som jeg blar litt igjennom, og ved slutten velger jeg ut en slange tatovering og sier på halvt alvor at jeg skulle hatt den til å dekke min høyre arm som nå ser litt naken ut siden den andre har fått striper? Han sier litt overrasket at det er akkurat de to motivene han også har tatovert seg med, en tiger på den ene siden, og slangemotiv på den andre. Tatoveringssjappe og kunde var kanskje litt samstemt med andre ord.            
Da han er ferdig, har siste rest av dagslyset gått, og skumringen meldt sin ankomst. Jeg kjører litt gjennom sentrum, og nyter sommervarmen og miljøet da jeg ankommer en butikk som selger Arboriginal ting. Didgeridoo står på listen over souvinirer jeg kan tenke meg å ta med hjem herifra. I butikken ser jeg et helt unikt og nydelig håndlaget instrument jeg føler en merkelig sterk dragning til umiddelbart. Det har motiv av en havskilpadde, og jeg velger meg denne. Forhandleren ser litt overrasket og glad ut, og kan fortelle at det er et av de beste instrumentene i butikken. Det er laget av en relativt kjent "musiker" i Australia, blant annet var han med på å lage musikken til X men filmene. Han drar frem et litt falmet bilde av Hugh Jackman og en Arboriginal med skjeggstubb som lagde instrumentet. Pakkes i bobleplast og kan bli med som spesialbagasje. 1/6 av prisen kan man få tilbake ved utreise siden jeg skal føre det ut av landet.
Jeg får en innføring i bruk av det, og lyden er dyp og facinerende, ja nesten litt hypnotisk og suggererende. Han demonstrerer og jeg blir klar over instrumentets fulle dybde, spekter og kapasitet. Godt kjøp, tenker jeg for meg selv. Vi snakker litt om vibber, og jeg sier at jeg innimellom får bilder inni meg når jeg ser ting jeg får litt tilknytning til. Tenkte på hjemløshet da jeg så dette instrumentet. Han ser litt interessert på meg. Ja, Arboriginalene er på en måte blitt fratatt landet sitt. På sykkelen på vei hjem faller jeg i tanker om at det jeg gjorde i dag på en måte har en rød tråd, for den en største trusselen for utryddelse av tigrene i  moderne tid er nettopp tap av habitant.

Senere på kvelden gjør jeg meg litt kjent med utelivet her, men alle stedene er enten befolket av det som for meg fortoner seg som et litt ungt og litt lite tildekt klientell, eller steder med øl, øl og mere øl, der mange er 60+ og gikk ut på dato i 2000. Ikke mange som meg igjen ute på livet nå med andre ord. Kanskje er jeg utrydningstruet, tenker jeg for meg selv og humrer.

      

Australia dag 5 - Tablelands & Fritzroy Island

Australia dag 5
Tablelands & Fritzroy Island

For en fantastisk dag det har vært. Bikker utslitt til sengs etter mange synsinntrykk og opplevelser.
I dag handlet det om å utforske Cairns sitt helt unike omland. Etter en solid frokost på hotellet, starter jeg grytidlig på sykkelen. I dag skal jeg rekke mye, både mc og dykking. Og for en eventyrlig dag det vart! 😀 Turen går gjennom flere nasjonalparker, regnskog og et område som kalles Tablelands. Det er et utrolig fruktbart område. Det føles som å kjøre i England og Afrika samtidig, fordi kulturlandskapet, infrastruktur og hus er britisk, mens klimaet er tropisk. Klatreetappen opp til høylandet er litt spesiell, det er en krokete og litt utfordrende vei som Ducatien mestret helt utmerket. Litt spesielt er de store flokkene med papegøyer som flyver over meg på turen. Det hele tok meg ca 4-5 timer. Ruten gikk i en løkke fra Cairns-Yungaburra-Mareeba-Kuranda-Cairns. Barron falls er vel verdt et besøk for å få opplevd regnskog og fossefall.

Deretter var det bare å haste videre til neste tur, ut på en fridykketur til Fritzroy Island. Denne øya er en perle av en øy, ute i havet med opparbeidet fasiliteter. Man kan bo der, men for meg handlet det mest om å få tatt et lite dykk.
Livet i havet her er svært rikt, utrolig mye fisk og marine planter å se.

Avsluttet dagen på det som så ut som et bra sted, Bushfire grill og stek i hjertet av Espanande, Cairns. Det var etter sigende fantastisk god grill mat der og svært høy standard, så jeg bestilte indrefilet av svin. Det har jeg til dags dato aldri likt, så dersom disse ikke klarer å få det til å smake godt, er det ikke håp. Tilbehøret smakte fantastisk, men filet av svin smaker fortsatt grusomt. Grillet og tilberedt av mesterkokker eller ei. Kostbar lekse lært. Fileter må for meg komme fra dyr som har fire mager og rauter. Da kan det vel ikke bli bedre?

Dagen oppsummert i en kort filmsnutt her.

Australia - dag 4 Cairns

Australia

Dag 4 - Cairns

Sånn kan det gå. Et øyeblikks uoppmerksomhet og man befinner seg på et fly på vei til Cairns. Jeg legger et kaldt og regnfullt Brisbane bak meg. Ved siden av meg på et stappfullt fly sitter Australias variant av Lothepus. En ekte høylydt trucker med flyskrekk. Han snakker høyt til en flyvertinne om feil på brettet, det skrangler og er ikke helt tight påpeker han. En pent antrukket flyvertinne nikker og ser ikke helt upåvirket ut av mannens krav til orden i maskineriet. Hun kanskje ikke helt rett kledd til å få sveiset fast greia igjen. Iallefall ikke i det antrekket. Jeg tenker litt tilbake på da jeg skulle sette opp garasje og naboen påpekte at det er noe som heter diagonaler. Og at de bør stemme. Litt direkte og uten filter gjør meg trygg, så jeg kommer litt i snakk med mannen. Det er 5 gangen han flyr sier han. Og han holder på å dø av skrekk. Jeg setter på et søk etter felles interesseområder som kan dempe den tydelige angsten han fikk utløp for litt før. Fikk treff på fiske. Jeg graver, spør og snakker derfor mye om fisk under landing, og han ler hardt av mine forferdelige strektegninger.  Jeg prøver å tegne en kjent australsk matfisk på mobilen, som jeg har sett på Discovery. Tra- et eller annet, sier jeg. Og mens han tenker på hvilken fisk det kan være, var snart turen over. I det vi lander utbryter han Trevally! Mysteriet er løst og angsten glemt i samme øyeblikk. Hyggelig fyr, og helt sikkert full av historier og kunnskap om fiske fra tiden som guide på fiskebåt utenfor Townsville. Favoritten hans var alt av fisk, sa han. Han grillet og likte det meste, også revhai smakte godt kunne han fortelle. Jeg blir vel neppe å fiske her, men jeg skal prøve å få fridykket litt i Great Barrier Rief, verdens største korallrev. Etter landing tar en Indisk drosjesjåfør meg til Holiday Inn. Midt på treet prismessig og sentralt, og rett ved handlegata Espanade som Lothepus sa. Det vil si, helt til jeg kom i snakk med resepsjonisten. Alt gikk bra helt til han prøvde å si navnet mitt. Han lo litt da jeg sa det slik det skal sies. Jeg tenkte på da jeg var i Afrika og prøvde å uttale de navna derifra, og sa trøstende til han at jeg også bomma på navn da jeg var i Afrika. Han smilte frem til da, men plutselig stivna smilet hans, for han var jo nettopp derifra. Han tok det litt personlig, for plutselig gikk prisen gikk opp med ca 50 dollar. Oh, Im sorry sir, we only have the rooms with kingsize bed free. My bad. Nei, tenkte jeg innbitt for meg selv, det var my bad. Han holdt minen urimelig godt synes jeg. Umiddelbart etter innsjekk gikk turen til Mike's mc utleie. Han hadde virkelig en sjelden godbit på lur. I butikken blant alt nytt sto en ducati 2004 mod. Eieren hadde kjøpt den til sin private samling, og egentlig ikke planlagt å leie den ut. På grunn av plassmangel og med et tungt hjerte kom sykkelen til utleie likevel. Den er i prima skikk og rumler gromt som en Italiensk Ducati skal. En litt uvanlig kombo med italiensk dynafit sekk og skalljakke til. Sekken og jakken er skapt for litt fart så det passer kanskje godt sammen. Vel, uansett, det var strålende vær her i dag, og stemningen er sånn passe avslappet og lat her. Nesten for avslappa. Savner Brisbane litt likevel kjenner jeg. I morgen blir det forhåpentligvis tid til MC tur til Table lands. Her i Cairns er det fjell på over 1600 meter, og som fjellglad nordmann føler jeg meg litt mer hjemme her, kjenner jeg. Da nærmer kvelden seg og jeg blir å lufte sykkelen en tur før kvelden er omme. Når den slutter vet jeg ikke, men de varte iblant lenge da jeg var i Afrika. Det var rolig ute og lite folk i gatene. Jeg endte selvfølgelig opp med å spise en pizza på det etter sigende, beste stedet i byen, Rattle and hum pizza. Og for en Pizzaovn de hadde der. Bunnen var flortynn, og tilbehøret litt spartansk men akkurat passe nok til at det balanserte godt med deigen. God og solid italiensk pizza. Jeg savnet dipp til. Det er pizzarestaurater overalt her, så det er tydelig de elsker pizza. Og hver morgen, grytidlig, er de ute og jogger og trener. Folk her er sporty, lekne, åpne og blide. Glad i natur, dyreliv og pizza. Her kunne jeg faktisk ha tenkt meg å bodd lenge 😀