Australia dag 2 - Don't trust the locals

Australia Dag 2

Don’t trust the locals

Flyturen fra Bangkok gikk greit, litt lavere standard men kan ikke klage : ) På nabosetet satt en innfødt Brisbaner. Vi fikk snakket litt sammen og vist hverandre noen korte snutter fra våre hobbies lagret på telefoner. Han i hav med surfebrett og jeg i fjell med ski. H2O er et rimelig viktig element for oss på så mange måter, har jeg etterhvert skjønt. Vi snakket lite, hjalp hverandre høflig hele tiden og svarte kun med helt korte setninger, øyekast og nikk. Kanskje 10 nikk på like mange timer. Kunne ønsket meg litt mer liv i denne trauste sidemannen, men samtidig var det noe kjent og trygt med hans lavstemte og beskjedne vesen. Han fikk med seg alt, er hjelpsom og plagde ingen. Bra kar tenkte jeg, og siden jeg for en gangs skyld holdt kjeft mesteparten av tiden, tror jeg faktisk han tenkte det samme om meg. Det var en ørliten kime av kjærlighet i blikkene våre da vi skiltes. Godt å kunne bidra litt med å gi deg en rolig og trivelig tur tenkte jeg for meg selv. Ombord i flyet kjøpte jeg en Aviator F-series Traveller Collection exclusive world timer klokke. Fordi jeg lovte sønnen min å arve en Seiko world timer fra min tid i FN i Libanon, som ikke lengre gikk som den skulle. Det er kanskje slik at både FN systemet og klokka har sluttet å fungere som det skal. Nå får han arve en klokke som virker iallefall. Den er på handa resten av turen, for å konverteres til brukt status ved reisens slutt og slik unngå moms og skatt. Vel fremme i Brisbane var det høljeregn og mørkt. Og kaldt. Jeg måtte bare le litt, her som de normalt strever med tørke i åresvis, og så regner det den uka jeg kommer. Hostene mine undret seg også over dette sjeldne fenomenet. Perfekt for en nordmann, tenk å kunne være i Australia og slippe svette våkenetter på grunn av varme i et rom helt uten aircondition. Jeg sov nesten uvbrutt fra kl 22 til kl 15 neste dag. Vel oppe begynte praten rundt kaffe. Hosten min, en eldre hyggelig dame, viste seg faktisk å være en liten kaffe entusiast. Men god gammeldags kok kaffe, det hadde hun aldri smakt! Derfor handlet jeg espresso kaffe på 711 og startet ettermiddagen sammen med henne og en kar til med ekte kok-kaffe trekt på gammelmåten og karamell muffins til. Den smakte himmelsk sa hun. Jeg hadde smuglet inn litt mørk Premium Tranebær & Pekan Freiasjokolade og serverte det til. Da hun tok en bit av den og litt kaffe etterpå så den får smelte i munnen, knep hun øynene sammen i nytelse. Jeg tenkte at den internasjonale formelen for godt tilbehør til kok-kaffe er mørk sjokolade fra Freia. Jeg gikk ut på kvelden og undersøkte området litt. Det er et trivelig strøk oppover Ipswich street, mens det er en rimelig utrivelig reise nedover gata, sa verten. Dere skal straks få høre mer om hvorfor det er slik. På veien oppover gata en portal som er inngangen til en park som er til minne om en menig Sam Harvey, som døde etter langtids sykeleie i frankrike den 22.11, forøvrig tilfeldigvis datoen jeg er født. Han deltok i flere kriger, men strevde med å tilpasse seg den rolige hverdagen etter krigene. Pussig at de reiser en hel park til minne om en stakkars menig, tenker jeg for meg selv. Så mye oppmerksomhet for en så lavt rangert soldat er uvanlig? Men så ser jeg at parken er reist av damene i byen til minne om deres menn som falt i krigen. Jeg begynner å forstå. Parken har bare delvis belyste strekninger og mesteparten bader i et stummende mørke. Siden jeg er alene og liker å gå mine egne veier, bestemmer jeg meg der og da for å gå igjennom denne parken. Kanskje litt risky tenker jeg, og takene går hen til slottsparken i Oslo som ikke er helt trygg nattestid. Væpnet med en lykt montert fra off road sykkelen hjemme i Norge og godt humør går jeg likevel rett på. I parken er det et dypt mørke, og grenene henger lavt over veien. Slanger i trærne mon tro? Edderkopper? Jeg går litt forsiktig frem, siden Australia tross alt er hjemmet til verdens mest giftige kryp. Vel gjennom parken kommer jeg til en helt vanlig gate i et koselig boligstrøk, der en 10-12 litt fulle karer, kanskje Somaliere går sammen. Jeg lurer på om guttegjenger fra Afrika er så ille eller bra som de sier her hjemme. Noen hater de, mens andre sier de er snille som lam. Jeg bestemmer meg raskt for å teste det ut, og da på meg selv siden ingen andre melder seg frivillig. Kl 23 alene i en park med en kostbar klokke på handleddet må vel være det beste tidspunktet for å teste ut om folk er skurker eller ei? Jeg går med bestemte men rolige skritt mot denne ganske normat kledde ungdomsgjengen. Selv er jeg ikledt en flortynn orange Dynafit skalljakke og nyervervet blå Norrøna shorts, lave fjellsko og godt humør. Jeg spør ganske enkelt uskyldig om de kan hjelpe meg å finne veien til nærmeste Pub? De reagerer med vantro og spør hva jeg mener med det? Hvorfor tar jeg kontakt med de? -Bare prøver å finne trivelige folk her å ta noen øl sammen med, ja slike som dere, sier jeg kort med en uskyldig mine. De ler høyt. Disse intetanende karene vet ikke hva jeg egentlig pønsker på. Først nå legger jeg merke til at en strålende vakker jente er blandt de. Hmm, hun er altså trygg der? Kanskje bedre enn sitt rykte da. Han ene himler med øynene og spør om jeg er politi. Ja, kanskje det, godt mulig jeg er politi, sier jeg med en ironisk stemme. Det løste øyeblikkelig opp stemningen, nå står de tvikroket. Han med mest arr gir meg neven og halvt løftet meg i været. De spør litt om hvor jeg kom fra. Norge, sier jeg litt eplekjekt, kjenner ingen her jeg. Jeg setter opp en håpefull mine, som om at jeg trenger nye venner. De ler nå om mulig enda mere. Jeg fortsetter eksperimentet og spør nok en gang om veien, litt masete, men da tar faktisk en av de halvt kontakt, og sier lavt og i fullt alvor, med en mine som ikke kan misforstås - gå, nå! Disse karene her kommer til å drepe deg! Gå, fort! Jeg tar hintet og går derifra glad for at jeg fant ut sannheten. Hvordan det egentlig er i visse afrikanske gjenger. Noen er trygge blant sine egne, til og med den vakreste jente, men er du ikke med i flokken er du muligens ferdig. At noen av disse gjengene er livsfarlige er det ingen tvil om. Iallefall er nok denne gjengen det. Med mindre du er en inbesil idiot fra Norge som får de til å le lenge og høyt. Og at selv i slike gjenger finnes det kjærlighet. For hverandre og en som kommer alene. Og at i gjengen finnes det en som er villig til å stå imot de andre og advare om faren som truer. Overalt i verden finnes det vakre mennesker, ondskap, humor, kjærlighet og litt galskap - og farlige gjenger. Jeg humrer stille for meg selv mens jeg haster gjennom parken, tilbake til der jeg kom fra. Kjenner plutselig at jeg er merkelig tørr i munnen og litt tørst.

Turen går så videre og jeg passerer en del pub’er. Et stort sted for gambling, et utall restauranter. Jeg stikker innom en og spør det som for meg, og de som kjenner meg, er det mest naturlige spørsmålet i verden. Hvor selger de den beste pizzaen her i området? Noen minutter senere befinner jeg meg på CRUST gourmet pizza bar. Min type bar, definitivt! De har all slags pizza der, og ikke hyllemeter med alkohol. Jeg velger ut et nydelig bakverk med pepperoni og ananas. På vei tilbake kommer jeg over et aldeles nydelig trehus, med sirlig utskjært tredekor og en duvende, litt forfalt hage. På verandaen står en stor gassgrill. Himmelen, tenker jeg. Jeg snur meg og blir oppmerksom på at det står en kirke tvers ovenfor huset. Kan dette ha vært presteboligen en gang i tiden, tenker jeg for meg selv. Synd at det forfaller. Vel tilbake, møter jeg en lokal mann som venter på bussen. Med kveldens oppdrag i minne, der målet er å finne ut om nabolaget er trygt, snakker jeg litt med han og spør om det er noe turister her bør passe seg for? Han sier, ne-ei, her har han vokst opp, og her er det virkelig trygt. Ingenting å bekymre seg for! Han ser fornærmet ut. Jeg sier bare en ting: DONT TRUST THE LOCALS.

Du kan lese mer om parken, klikk her  
Mary Immaculate Curch klikk her.

Australia dag 1 - Bangkok

Australia reise

Dag 1 - KRISTIANSUND OSLO BANGKOK

Pakket til kl 0230 og sov til 0430. I kofferten er det mye klær, kamerautstyr, ladere, sko og en stor sekk å fylle opp med noen minner fra Australia. Vekte Kjetil 0435 som kjørte meg på bussen kl 0510. Vi reparerte sekk og lo litt over en tynn og altfor brei aluminiums tape vi lappet noen revner i sekken med. Pakksekken er en Randonee sekk med drikke- og bæresystem for toppturer på ski. Regner kanskje med at den kommer til å vekke litt oppsikt i Australia. For hva slags sekk kan det der være, og hva er alle disse lommene til, hempene og denne metall kroken festet til en elastisk strikk god for? Vil noen skateboardere eller surfere bli såpass nysgjerrig på temaet at det tenner drømmer om å ri vann i krystallisert form. Det er kanskje de virkelig store bølgene? Den enkle tilgangen til de høye toppene og enorme snømassivene i Møre og Romsdal vinterstid matches ikke av mange. Kanskje med splitboard? Mens tankene kretser rundt fremtidige samtaler i Australia, blir jeg vekt til virkeligheten av en skarp kommando fra en eldre dame i kontrollen på flyplassen. Hun viser meg den nylappa sekken min. Du blir med meg, sier hun med en bestemt mine og et blikk som sa mistenkt. Hun leder an og jeg resonerer med at det kanskje er tapen eller noe, aluminium gir kanskje utslag? Mister håpet da hun drar meg inn å et lukket siderom bak et forheng og smeller på seg to gummihansker. Hun iaktar meg interessert. Bildene jeg får i hodet nå er ikke akkurat så fornøyelige. F...tenker jeg. Har hørt om at slikt kan skje på vei inn fra Thailand, men aldri på vei ut av Norge? Hun sprekker opp i et smil da hun forstår hva jeg tenker. Jeg skal bare ha på meg hansker for å gå igjennom sekken din litt sammen med deg. Jeg pustet ut, og merket først da at jeg hadde holdt pusten ganske mye lengre enn normalt. Hun som gjennomlyste sekken din sier at det er en saks der, kjenner du til det? Jeg sier som sant er, at nei jeg har ikke pakket med meg noen saks i håndbagasjen? Hun leter litt nederst i sekken og drar frem et førstehjelps sett som skjuler seg i den nederste lommen i sekken.Den vart med på Pyttegga sist mandag, og gjenglemt i en egen lomme. Heldigvis er den så liten at den går igjennom og vi kan avslutte samtalen med ønsker om god tur, og god dag. Den røk forøvrig ut i Bangkok. Vel oppe i lufta ser jeg ned på fylket. Under oss bader de snøkledte fjelltoppene i morgensola. Det er nesten så at jeg angrer meg.

Fremme på Gardemoen leter jeg litt etter et egnet sted å vente i 6 timer. Jeg stopper innom sjømat restauranten og velger ut en lekker landgang sandwitch med reke, laks og krabbe. Etterpå slentrer jeg til seksjon for utenlandsflyvninger. Der finner jeg en sportsbar som reklamerer med sykkelsport og tennis på storskjerm. I mitt litt friske antrekk med lave lette fjellsko, olabukse, t-skjorte og ullgenser, ser jeg fort at jeg er kommet feil. Dårlig sikt og min noe moderate alkoholpolitikk setter et punktum for besøket, så jeg går videre til andre siden og finner en akvevitt bar. Jeg spør om det er greit å sitte der med bare vann, kaffe og en “grønnkledt” profil? Vel, sa hun, jeg kunne sitte der. Og slik vart det. Jeg spør to skjeggete og veltrente ungdommer ved siden av om de kan tenke seg å passe bagasjen min litt? De krever bestemt en øl hver for oppdraget, men gliser fort bredt av den spøken. Det skulle de jo naturligvis gjøre helt gratis, slik er det jo gjerne her til lands. En liten plan klekkes ut der og da ettersom jeg liker å dra en spøk tilbake, og sjedent noe forsvinner. Jeg legger derfor igjen mobil, betalingskort, billett og pass helt åpent på bordet og spaserer litt travelt forbi karene som nå tydelig veksler høybrynte blikk. Når jeg kommer tilbake rett etterpå går jeg med en litt bortskjemt mine forbi de to. Ja, jeg ikke så mye som ser på de og sier ikke engang takk for hjelpa. Ikke så lite frekt av meg i grunn! Alt av bagasje er selvfølgelig fortsatt på plass. Jeg reiser meg, tar med kaffekoppen og slentrer likegyldig forbi og henter påfyll. Samtidig bestiller jeg to øl og ber servitøren bringe den til de to karene som hjalp meg med å passe på bagasjen. Jeg returnerer med kaffekoppen og overser et nikk fra han ene glatt. Rett etterpå kommer servitøren med to øl. Begge to knekker sammen i høylydt latter, mens jeg ser litt til siden med en uskyldig og lur mine. Alt som kan ende i en god latter er av det gode, tenker jeg inni meg fornøyd.

Litt senere er tiden kommet for å forlate restauranten med en hilsen til personale og de karene i baren. Jeg går mot seksjon F, en litt avsides lomme på gardemoen. Jeg må først igjen ikke bare en, men to pass og billett kontroller før vi omsider slipper inn på flyet. Som vanlig blir jeg som eneste mann tatt til siden og denne gangen fordi jeg skal helt til Brisbane, og må få en ekstra valideringsrunde med stempel og gud vet hva. Når jeg enrer flyet skjønner jeg at dette kanskje er en flytur litt utenom det vanlige. I et bredt inngangsparti med utsmykninger, møtes vi av to flyvertinner hvis antrekk og utseende leder tankene hen til modeller i den mest kostbare delen av moteverdenen. Vel inne i flyet ser litt overrasket at det er ni seter i bredden, satt opp i sett på tre. Det er faktisk god beinplass også og foran meg, i ryggen på hvert set er det en fjernbetjent 10,5” skjerm med assortert utvalg av musikk og filmer, samt et USB ladeuttak. Positivt overrasket over komforen på turen, selv om jeg er på vanlig turistklasse. Maten var også god, selv om hun utbrøt at de dessverre var tomme for alt annet enn potetstappe med en relativt vellaget stroganoff og ostekake som dessert. To av mine absolutte favoritter, er jeg heldig eller hva? Kjeks og ost, vann, juice og kaffe som drikke senket ikke akkurat terskelen for de stakkars flyselskapene som skal ta seg av turen videre. Wirkola, noen som faktisk har prøvd å hoppe etter han?

Da er jeg vel fremme i Bangkok, det har ikke skjedd så mye så langt, så dette vart mest bare en status oppdatering. Her er det MYE av alt og ikke minst STORT og ikke minst folketomt. Tidlig på morgen her nå, og straks går flyet til Brisbane! 

Forberedelser

Forberedelser til Australia
Australia! Lenge var det bare en drøm, men så etter 10 år bestemte jeg meg for å bare dra. Jeg tenkte mye og jobbet lenge og hardt for å emigrere til Australia fra 2005-2007. Min daværende samboer hadde bodd i Australia i mange år, og snakket litt frampå om hvor fint og fritt det var der nede. Folk var vennlige, avslappa, sosiale og blide. Jeg hadde selv jobbet i utlandet i en del år og tenkte at det egentlig kanskje ikke var så dumt. Men så hadde jeg to barn og tenkte at okay, her i Norge er lønnsnivået 1/3 høyere. Hvis jeg kan klare å skape min egen arbeidsplass innen IT, med en normal årslønning, ville jeg kanskje tjene nok til å forsørge familien og samtidig få et godt fotfeste i Australia. Lettere enn å dra dit for å prøve å skaffe seg arbeid, for så å komme noe slukøret tilbake. Jeg jobbet natt og dag og alle ferier for å få et firma opp å gå og slik etablere en fast og god inntektskilde i Norge. Min samboer etablerte også et eget firma. Men omstendigheter vi ikke rådde med gjorde at vi bare delvis lyktes. Vi skilte lag, så det vart med forsøket og jeg skrinla litt planene. Men drømmen om Australia levde videre i meg. Jeg blir fortsatt definitivt inspirert av og føler på en dragning til denne delen av verden. Sol og sommer året rundt høres ikke så ille ut. Det er så varmt at du bare kan smette på deg en t-skjorte og en shorts og gå ut for å gripe dagen. Et rikt dyreliv, nesten alltid pent vær og mye livsglede i en hel mengde aktiviteter som ikke trengte å koste mye appelerte til meg. Enkle gleder og varmt og godt vær. Jeg bestemte meg derfor i forbindelse med at jeg fikk frigjort litt ekstra penger at jeg ville bruke litt på en tur dit. Så fikk jeg om ikke annet oppleve Australia. Jeg sjekket passet, og det var gyldig lenge enda. Lavbudsjett er fokus fra første stund, og derfor fikk jeg tak i billetter via momondo.no . Der bestilte jeg billett, sete, forsikringer, visum med mer. Jeg måtte selv sørge for å søke om visum ved å gå inn på Tripmonster og oppgi billett referanse.  

Flybilletter

- Flybillett voksen

1 stk

3808 NOK

- Flyskatt voksen

1 stk

4963 NOK

Tillegg

Seating

 - Vindue

1 stk

99 NOK

Bookingreferanse via SMS

1 stk

15 NOK

Seating

1 stk

Konkursbeskyttelse

1 stk

39 NOK

Servicepakke

1 stk

149 NOK

Avbestillingsbeskyttelse Voksne

1 stk

274 NOK

Endringsbar billett Brage Mogstad

1 stk

999 NOK

Bagasjeforsikring

1 stk

125 NOK

Visum til Australia

1 stk

295 NOK

Cardfee

1 stk

252 NOK

Betalt inkl. skatter og avgifter

11018 NOK

Så var det til selve oppholdet. Jeg gikk inn på AirBnb og søkte raskt opp et rom i en 6 manns bolig med felles bad, wifi, div fasiliteter midt i Brisbane for kun 3000,- kr for 20 dager. Så da slo jeg til, og fikk svar fra huseier med det samme om at det var i orden. Da gjenstår bare å lage en liste over hva man skal gjøre, hva man skal pakke, og få bestilt time for å få tatt anbefalte vaksiner .