Australia dag 21 - Globetrottere

Australia dag 21 - Globetrottere

Du må bytte bakdekk på Ducatien. Mike hos Minicar Rentals sier jeg må på service på en butikk noen gater unna. Du kan spørre etter Mick. Det kan ta to timer, advarer han. Jeg drar dit. Og for en butikk jeg fikk oppleve. Det første som møter meg i døra er en Enfield. Samme type som de lager i India.

Til høyre står en lang rekke med fantastiske Triumph’er. Det skinner av lakk og krom innover lokalet. Til venstre står en annen av mine favoritter, KTM dirtbiker. Litt lengre inn, bak en GSX 1100 RR står sportssyklene. I et speil på veggen kan jeg se at uttrykket mitt har endret seg til en slags ekstase. Nær identisk med det uttrykket noen får når de møter en kjendis første gang. 

Okay, nettopp sånn føles det sikkert. I disse tankene åpenbarer selve høydepunktet seg.  En møkkete DT650 med safaritank og knastedekk. På styret henger et kart hvor det står 3300 km på 6 dager. Mens jeg studerer skjønnheten kommer en hardbarka mc kar med skjeggstubb, glattslitte skinnklær, dongerivest og en voksende kulmage inn. Jeg fylles automatisk av respekt. Disse karene er de virkelige mileslukerene langs veiene. So you Concered Cairns, did you, sier han og peker på singleten min. Jeg smiler litt avvæpnende. Ja, jeg har kjørt, klatret, dykket, flydd, hoppet i fallskjerm og padlet gjennom en hel del her i Cairns, så ja, jeg har vel på en måte det, sier jeg litt sjenert. 

Mine turer blir jo ingenting i forhold til de lange og krevende ekspedisjonene slike karer som dere gjennomfører. Og det mener jeg faktisk. Det ikke særlig tvil. Alle timene slike bikere uten å mokke sitter limt til setet, er utrolig. Måten de får oppleve verden på er ganske fantastisk. Tenk på den friheten, alt de har sett, opplevd og erfart, tenker jeg og peker på skiltet til Safariutgaven. Han leser. Ja dette var litt av en tur på unsealed roads, sier han. Se slitasjen på dekket, den kommer av asfaltveier. Vi kommer i snakk. Han reiser Australia rundt med en BMW GS1200. Han legger ut, og jeg sluker hvert ord.

I have to plan my route for sealed roads sier han. Jeg spør hva sealed er. Asfaltert svarer han. My bike is mostly set up for that. Vi snakker dekk, størrelse på bensin tanker og mulige ruter. Han drar frem en nødpeiler. Denne er ganske kjekk sier han. Vi diskuterer litt om inmarsat og irridium.

Tiden går fort i slikt celebert selskap.
Your tire is done!

De hadde den beste instant kaffen jeg noensinne har smakt der, men jeg rakk ikke engang å drikke den opp. Tiden går fort i godt selskap.

For det var så utrolig mye spennende der. Bukser som så helt vanlige ut, men som hadde mc armering.

GPS’er. Alt man måtte begjære for eventyr. Etterpå går turen til hotellet for en hyggelig middag ute.

Jeg arrangerer for en uke til i Cairns. Det skulle likevel bli siste kvelden i Cairns. Billettene jeg betalte 200 dollar ekstra for å kunne endre, lot seg likevel ikke endre på et så sent tidspunkt. Jeg blir altså nå noe ufrivillig dratt tilbake til hverdagen allerede på tirsdag. Jeg tenker på filmen Matrix og mr Andersons ord: Everything that has a beginning has an end.

På seteryggen foran meg ruller en film om en mann som til forveksling ligner narkobaronen Escobar. Controls står det under. Jeg gjesper og kjenner at jeg er litt trøtt, tross alt, og dupper av.